-
Når det går bra hos veterinæren
Det er ikke til å stikke under en stol at man blir litt ekstra bekymret når det ser ut til å være noe galt med en eldre hund. Nairo er nå 12 1/2 år, og i det siste har han slikket seg masse i underlivet. Jeg har ikke klart å finne noe galt, så jeg har tenkt at det har vært en mani, og her om dagen tok vi på han tissebelte (eller hva det nå heter) for å få han til å slutte å slikke. Det funket som bare dét, men jeg synes han ynket seg litt når jeg klemte på magen hans for å justere beltet, og da ble jeg bekymret. Så i går ringte jeg veterinæren, og i dag dro Eileif dit med Nairo. Jeg satt på jobb og bekymret meg i bøtter og spann, og hadde telefonen innen rekkevidde, men jeg hørte ingenting fra Eileif, så da antok jeg at det ihvertfall ikke var noe alvorlig.
Kom hjem og ble møtt av både mann og hund, og det viser seg at Nairo har en forhudsbetennelse, så det er derfor han har slikket så mye. Så nå blir det skylling pluss en kort antibiotikakur, og så satser vi på at både problem og slikking forsvinner. Takk og pris for at det ikke var noe annet!
Veterinæren hadde i tillegg klemt og strukket og kjent alt hun kunne, og kunne ikke finne noe annet galt, og ikke at han ga uttrykk for vondt i magen, så da er det nok jeg som har feiltolket. Og det er jeg også veldig glad for! Faktisk hadde veterniæren sagt at han er i uforskammet god form med tanke på alder, og ingenting gjør meg mer glad!
Så sur blir Nairo av å måtte dra til veterinæren:
Han er nok litt ekstra sliten i dag, men det skulle da bare mangle. Hovedsaken er at det gikk bra hos veterinæren ❤️
Del dette på:
-
12 år hos oss
For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!
Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️
30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:
29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:
🤣
26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:
Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.
13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:
Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.
24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:
Nå har han fått den lange pelsen også ❤️
30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?
Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪
29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:
7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:
1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:
Kan det være han venter på en ball, tro?
1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:
Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!
31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:
Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.
1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:
Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!
7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:
Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉
Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!
12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️
Del dette på:
-
Nairo er 12 år i dag
Tenk at denne vakre gutten, mammas lille vakre, er 12 år i dag! Så klart han fikk den tradisjonelle bursdagsmiddagen sin; våtfôr med alderen skrevet i tørrfôr:
Skal love dere at det var en utålmodig gutt som ventet på å få et “værsågod”:
Maten gikk ned på høykant, og så var det tid for gave. Gammel hund glemmer ikke yndlingskunst: gi begge/sitte bamse:
Rett inn i stua for å pakke opp og tygge opp:
Det vil si, det tar sin tid før han klarer å tygge opp det der 😊
Arkas ble bare 10 år (nesten 11), så jeg har aldri hatt såpass godt voksen hund før. Og det jeg merker det best på, er at han hører dårligere. Både sånn i det daglige, men spesielt når han sover. For når han sover tungt nå, hører han antagelig ingenting eller ihvertfall veldig lite. I går morges sto jeg opp. Han sov på gulvet på soverommet mitt, og han pleier da å være med meg på badet og så ned i 1. etasje. Men i går ble han liggende på soverommet, og han kom ikke etter meg ned. Etter rundt 45 minutter går jeg opp på badet i 2. etasje, og fremdeles ingen Nairo, så jeg ble jo bekymret. Da jeg var ferdig på badet, gikk jeg inn på soverommet, satt meg ned ved siden av han og strøk han litt på ryggen. Og vips, da våknet han, og ble med meg ned. Han skjønte derimot ingenting da jeg gikk rett ut i gangen og tok på meg for å dra på jobb, han trodde jo at jeg akkurat hadde stått opp og skulle sitte ved pc’en litt. Vi merker også den dårlige hørselen hans da vi kommer hjem, for han hører ikke lenger at bilen kjører over grusen på gårdsplassen, og ofte hører han ikke at vi låser oss inn ytterdøra heller. Men hvis dårlig hørsel er alt han skal slite med på sine godt voksne dager, så skal jeg jaggu være glad på hans vegne!
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre, jeg er SÅ glad i deg ❤
Del dette på:
-
Kos og lek med Nairo
Dette har vært en hjemmehelg, men det har vært en artig helg med Nairo!
Nairo ligger ikke i fanget lenger, det er mange år siden han synes det var helt ok. Han kan av og til hoppe opp til Eileif, men det er mer for å få oppmerksomhet. Derfor var overraskelsen stor da han om fredag hoppet opp og la seg på fanget mitt:
Han sovnet ikke, men han ble liggende veldig lenge og lot meg også kose med han. Helt herlig <3
I går gikk Eileif og Nairo “runden i skogen” som vi kaller det, en runde vi gikk mye for en del år siden, men stoppet å gå den perioden det var villsvin der. Nå har vi ikke hørt noe på en god stund om villsvinene, så da gikk de den turen og storkoste seg. Ca 3 km i nydelig vårvær hvor sola faktisk hadde varmet litt.
Da Nairo var valp, var han ikke motivert av mat eller godbiter i det hele tatt. Det har endret seg på hans voksne dager, så i dag tok jeg med litt godbiter ut på rusleturen vår. Ikke noe problem å få han til å gå fint i bånd, og ikke noe problem å få han til å gjøre triks ute. Han klarte til å med å få “gi begge og vinke” til å bli “gjemsel” 😉
Så tok vinkingen nesten helt overhånd:
Klart han kan bare sitte og være fin også, han er jo født til å være fin <3
Om han er enig i det, er en helt annen sak :p
Har dere hatt en fin helg?
Del dette på:
-
11 år siden henting
I dag er det 11 år siden vi hentet Nairo i Malung i Sverige. Føles egentlig som bare et par-tre år siden…samtidig har han jo alltid vært her!
Det var mye soving den første tiden, de følgende to bildene er tatt dagen etter at vi hentet denne lille, vakre pelsdotten. Først sover han i fanget mitt:
Ikke bare nekter han å sove på fanget nå, men hvis han hadde prøvd, hadde han tatt så mye plass at jeg ikke hadde fått gjort stort. Og det hadde vært koselig, det!
Her har han funnet kurven sin, og han sover med åpne øyne:
Han har stort sett lært seg å lukke øynene i voksen alder, men av og til ser vi fortsatt snev av barndommens fakter <3
Det ble en del oppdagelsesferder i hagen, her fra da vi hadde hatt han i 1 uke:
Se som den lille pelsballen springer for å ta igjen Eileif og D! 😀
Her har han vært hos oss i 2-3 uker, og vi hadde hatt besøk som hadde med seg gaver til han:
Lille vakre <3
Det siste bildet er tatt dagen før han fylte 11 år i desember i fjor:
Han ser litt sur ut, men det var nok bare fordi han ville at jeg skulle kaste ball istedenfor å ta bilder 😉
Som jeg har skrevet før, har han blitt en litt gretten, gammel gubbe som har noe å si store deler av dagen, og som ikke kan forstå hvorfor han ikke kan få noe å spise absolutt hele tiden. Men han er uansett hjertet mitt, og det skal ikke mer til enn at han legger seg helt inntil meg i senga en sjelden gang for at jeg smelter totalt og glemmer at han 5 minutter tidligere sutret over ett eller annet. Skjønneste lille pelsløse skapning <3 (som begynner å få litt underull igjen!)
Del dette på:
-
Nairo fyller 11 år i dag
Den lille, vakre gutten min, som ser enda mindre ut for tiden på grunn av manglende underull, fyller 11 år i dag!
Tok han med ut i hagen en tur i går, da koste han seg:
Det ble ikke noe herjing, men han fikk hoppe og sprette og lukte som han ville selv.
I dag ble det den tradisjonelle bursdagsmiddagen: våtfôr og alderen hans skrevet med tørrfôr. Dette våtfôret var i pølseform og umulig å mose, så da skrev jeg alderen hans med den også 😉
Han var tålmodig og ventet til han fikk værsågod:
Men etter det gikk alt ned på høykant 😉
Tenk, 11 år. Som alltid føles det helt uvirkelig, for på den ene siden har han jo alltid vært her, på den andre siden fikk vi han jo her om dagen. Måtte han få være frisk og glede oss med hele hans personlighet lenge. Gratulerer med dagen, mammas lille vakre <3
Del dette på:
-
Resultatet av Nairos blodprøve
Jeg våknet i natt og stusset litt over at Nairo ikke lå på soverommet hos meg, men var for trøtt til å egentlig tenke noe mer over det. Da jeg våknet i morges, en liten stund før klokka skulle ringe, synes jeg at jeg hørte snorkingen til Eileif litt nærmere enn normalt, og da jeg sto opp fant jeg Eileif sovende på sofaen. Han ville ikke gå fra Nairo i går kveld <3
Nairo har hatt det helt fint i dag. Fått oppbløtt tørrfôr til både frokost og middag, fått smertestillende, og alt har vært omtrent som normalt.
Veterinæren ringte meg like etter jeg kom hjem fra jobb, og blodprøva viste ikke noe unormalt. Litt forhøyede leververdier, men fremdeles helt innenfor normalen, og det bør ikke sjekkes igjen før om et år hvis han ellers oppfører seg som normalt og ikke utvikler noen symptomer på noe som helst. Jeg glemte i skrive i innlegget i går at de hadde sjekket prostataen hans, og den var også fin. Så det eneste veterinæren kunne tenke seg som kunne ha en innvirkning på pelskvaliteten, er en kur han gikk på tidlig i år da han slet litt med å tisse og han hadde litt forstørret prostata. At det tar så lang tid før en bivirkning vises, kan komme av pelsens voksemønster eller hva jeg nå skal kalle det. Og vi ble enige om at så lenge han spiser og drikker normalt, og ikke det dukker opp noen andre symptomer, skal vi ikke gjøre noe mer. Men hvis han fortsetter å bare miste pels og ikke få noen ny underull, må vi jo grave litt mer i dette. Og jeg føler meg helt komfortabel med den avgjørelsen. Men det er ikke til å stikke under en stol at han ser veldig stusselig ut uten manken sin.
Han var helt klar for godbiter i ettermiddag (bare myke godbiter!!), og selv om man ser at han mangler 4 fortenner, så legger man liksom ikke merke til det allikevel:
Løfter jeg litt på overleppa, er det lett å se:
1 borte oppe, 3 borte nede. Og så mangler han en jeksel, den ble skadet og trukket for noen år siden.
Så nå satser vi bare på at det fortsetter å gå bra, og jeg sier til stadighet til Nairo at han må begynne å gro litt underull igjen. Gjenstår å se om han hører på meg 😉
Del dette på:
-
Tannrens, tanntrekking og blodprøve
Først: Bildene i dette innlegget er elendige øyeblikksbilder, men jeg tror dere skal kunne se hva som foregår 🙂
I dag tidlig hadde Nairo time for tannrens. Eileif har friuke, så han dro ned med han imens jeg satt nervøs på jobb. For er det noe jeg virkelig hater, så er det å legge hund i narkose. Jeg er altså så redd for at det skal skje noe at det grenser til å være latterlig. Men Nairo hadde sovnet etter å ha kastet opp to ganger (helt normalt til han å være), og Eileif hadde dratt hjem siden det skulle ta noen timer.
En time inn i tannrensen, ringer veterinæren til meg. Jeg trodde jeg skulle få et lettere hjerteinfarkt, for jeg så jo for meg det verste med en gang! Men hun ba om tillatelse til å trekke 4 fortenner som absolutt trengte å komme ut, og det sa jeg så klart ja til.
Etter det hørte jeg ikke noe mer før Eileif sa at de var på vei hjemover ved 13-tiden, og da var Nairo allerede våken. Men jeg var veldig spent på å se hva som ventet meg da jeg kom hjem, og siden Eileif da var i gang med middagen, var det dette som ventet meg:
En stort sett blid og fornøyd gutt, hurra! Titter dere nøye etter på bildet over, kan dere kanskje såvidt skimte at han er rimelig tannløs nede foran, de trakk 3 der og 1 oppe. Og så kan dere kanskje se bittelitt rester etter blod i skjegget hans, jeg gidder ikke stresse han med å vaske bort det riktig ennå.
Han var i god nok form til å tigge også:
Veldig deilig å se at han er våken, selv om han også er litt sliten. Han får smertestillende, så han skal ikke ha noe vondt.
De tok også en blodprøve av han i dag:
(det er en liten barbert flekk nesten midt i bildet)
Hovedgrunnen til blodprøven var at Nairo har røytet og fremdeles røyter noe så inn i granskauen nå i høst. Ja, han har to store røyteperioder hvert år, men nå er det så ille at han har mistet all underull i manken/kragen, og mye på andre steder av kroppen også, og det har aldri skjedd før. Forhåpentligvis er det ikke noe galt, men det er bedre å sjekke enn å la det være. I tillegg er han en voksen gutt (bursdag om 9 dager), så det er også greit å se at alt annet er ok også.
Han fikk ikke frokost i morges, så oppbløtt tørrfôr gikk ned på høykant til middag nå i kveld. Og det er godt å se <3
Del dette på:
-
En nydelig høstdag i går
I mitt hode skal søndagene tilbringes hjemme. Ta livet med ro, titte på tv, bare sløve. Når været blir så bra som det var i går, er jeg nesten litt sur på meg selv for at jeg ikke klarer å komme meg ut i naturen, men nå om dagen er det løse jakthunder nesten over alt, så det er greit å ikke ta med Nairo til skogen også. Derfor holdt vi oss langs veien, og fikk en fin tur allikevel. Se på dette været:
Og utsikten utover jordene:
Nairo i et sekund hvor han hadde tid til å løfte snuta fra bakken:
Han fortsatte med snuta i bakken, og da vi skulle passere tomta til naboen, ble han ekstra interessert. Jeg antok en hund hadde gått der, men etter en stund fikk jeg øye på pus:
Nairo fikk ikke øye på pus, får dere øye på pus? 🙂
Utpå ettermiddagen tok vi nok en tur ut, og selv om sola går ned tidlig nå, er det fremdeles helt nydelig:
Selv de døde løvene er vakre i den gyldne solnedgangen:
Og det fine treet på gårdsplassen som ikke har sluppet alle bladene sine ennå:
Kanskje dette er siste året treet står? Det er litt for nærme huset nå, sånn egentlig, men det gjør litt vondt å skulle ta avgjørelsen om å felle det også.
Min godt voksne pelsdott bød opp til lek:
Han ser spinnvill ut på bildet, men han var helt klar for å leke, og kastet seg ned i lekeposisjon mange ganger <3 En nydelig søndag!
Del dette på:
-
Nairo er kunstner
Jeg tilbringer litt vel mye tid på TikTok. Ikke for å legge ut noe selv, men bare for å glane på alt fra merkelige historier til snille mennesker til veldig mye å le av. Og litt inspirasjon til ditt og datt, og nettopp dét gjorde at Nairo i går fikk prøve seg som kunstner. Dette er det du trenger hvis du vil at din hund skal få prøve seg:
Lerret av valgfri størrelse. Ziplock-pose som lerretet passer nedi, husk å ta dybden på lerretet og åpningen på posen med i betraktning. Maling. Leverpostei eller noe annet smørbart som din hund liker godt. Papplate som underlag.
Smør leverpostei på utsiden av ziplock-posen, nok til å dekke størrelsen på lerretet:
Ha maling på lerretet, jeg brukte koboltblå, sølv og hvitt:
Jeg brukte acrylmaling og har tatt på altfor mye.
Legg lerretet inni posen, under der du har hatt på leverpostei, lukk igjen posen og la hunden slikke i seg leverposteien:
Skulle jeg gjort dette en gang til, så er det to ting jeg skulle gjort litt annerledes før jeg slapp til Nairo. Jeg skulle ha trykket posen ned på malingen først, for han slikket så forsiktig at det var mye maling han ikke fikk beveget noe særlig på. Og jeg skulle ha holdt posen mer fast rundt lerretet for å stramme opp litt. Finnes sikkert andre måter å løse dette på, bare pass på at posen ikke ryker, er lite gunstig at hunden får i seg maling…
Da det var tomt for leverpostei, klippet jeg opp posen på tre sider rundt lerretet, og så brettet jeg opp den delen av posen som hadde vært i kontakt med malingen. Siden jeg hadde brukt altfor mye maling, gjorde dette at jeg fikk noen “topper” i malingen som ikke ville vært der hvis Nairo hadde gjort all jobben selv. MEN! Nairo har vært kunstner, og jeg ville nok vært fornøyd uansett! Slik ble det:
Jeg er ikke noen kunstkjenner, og jeg liker ikke surrealistisk kunst, men jeg synes dette ble kult, jeg! Det skal ihvertfall signeres og dateres (det får jeg ta meg av 😉 ) og opp på veggen så snart det har tørket helt.
Del dette på:
