-
Når uventede ting skjer
I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.
Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:
Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.
I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:
Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.
Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!
Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:
Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:
Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!
Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉
I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:
Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.
Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂
Del dette på:
-
Topp geocachingopplevelser i 2020
Mesteparten av 2020 ble jo ikke sånn vi hadde sett for oss. Pandemien gjorde at det ble ytterst få eventer, ytterst lite caching sammen med andre, og for mitt vedkommende ikke så mye caching som jeg hadde hatt lyst til. Derfor har vel de turene det faktisk ble noe av rykket litt høyere opp på lista over topp opplevelser enn de hadde vært i et vanlig år. Ikke at det er noe galt med de jeg har tatt med, de er absolutt gode cacher og favorittverdige, men kanskje ikke alle hadde kommet like høyt opp hvis 2020 hadde vært normalt.
Kriteriene over har vel også gjort at lista ble ekstra lang denne gangen, men jeg håper dere finner noen cacher her som dere har lyst til å ta. Lista er, som vanlig, kronologisk:
Godt nytt cacheår – 2020:
Foreløpig var dette det femte og kanskje siste av disse eventene, og som vanlig var det veldig koselig å møte såpass mange tidlig første nyttårsdags ettermiddag:
Olav Digres barneløype #7:
Ut på tur med Snefrid for at jeg skulle komme nærmere målet mitt om 4000 funn den 18. januar. Olav Digres barneløype burde jeg tatt for flere år siden, men fytterakkern for en gjeng med forseggjorte cacher! Og de har tålt tidens tann rimelig godt.10+366+4000:
Et mål jeg hadde jobbet mot i halvannet år: 10 år med caching (den relle jubileumsdagen var 23. januar), alle datoer i datomatrisen fylt, og 4000 funn, alt skulle feires med jubileumseventet 18. januar. Vi hadde møkkavær, og all nedbøren gjorde at vi ikke kom oss inn til eventplassen ved Elgåfossen, men vi hadde en veldig koselig time på parkeringsplassen:
Og jeg må si at å klare dette målet vil bli stående som en av de største bragdene jeg har gjort innen caching.
Vitingeleden:
Rett over grensa for oss ligger noen cacher langs Vitingeleden. Jeg hadde aldri hørt om denne leden før, og vi fikk bare tatt 3 av cachene i den før grensene stengte, men det var jaggu en storslagen opplevelse:
Tveter lysløype:
En liten runde jeg hadde tenkt på å ta i flere år før jeg fikk somlet meg til det, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Kjempefin tur og enkle cacher, akkurat sånn som jeg vil ha det:
Tassegutt på tur i villmarken:
Dette er ikke villmark på noen som helst måte, og store deler av runden går på grusvei. Grunnen for at runden får bli med på lista mi, er at vi hadde en ufattelig fin dag, ikke minst fordi vi nå var 2 uker inne i nedstengningen av Norge og det var veldig godt å komme seg ut:
Maxboris Agnhorst Geroannie Norsos – ØMGC2020 #6:
Jeg er ikke kjempeglad i multier, og jeg er ikke kjempeglad i fieldpuzzles, derfor var jeg rimelig skeptisk når jeg skulle prøve meg på denne. Og jeg klødde meg i hodet en liten stund, før det gikk opp et lys. Absolutt verdt et besøk!Spydeberg varde:
Her var det mye bratt, men det var en himla fin tur og det var så koselig å være på tur med en cachekompis igjen:
CT#11 F2kCF – 9 cache types in one day – Challenge:
Å finne denne cachen er i seg selv ikke spesielt vanskelig, men å fylle kravet for å logge den er litt mer utfordrende. Og det at jeg klarte 11 forskjellige cachetyper på én dag da vi var på MEGA i Arendal i 2018 var en av de opplevelsene jeg rangerer høyt. Derfor ble det også en stor opplevelse å kunne logge denne challengen.Fangstgrav:
Å kunne kjøre 10 minutter for å finne en cache er jeg ikke akkurat bortskjemt med, derfor er de ekstra kjærkomne. Når de i tillegg viser noe interessant, er de ekstra fine. Og når Nairo og jeg samtidig får en fin liten tur i nydelig skog, da kan det jaggu nesten ikke bli bedre:
Ravnsjørunden:
Jeg hadde hørt og lest på forhånd at dette var en krevende runde terrengmessig, og derfor valgte jeg å gå den alene, sånn at jeg kunne gå i mitt eget tempo og ikke ha dårlig samvittighet for å sinke noen. Det var en varm og nydelig dag i slutten av juni, og jeg storkoste meg fra start til slutt:
Joda, den var krevende, men så absolutt verdt det!
Trollstien:
Rundt Ormtjern i Halden ligger Trollstien. En helt fantastisk opplevelse både for små og store, og turen rundt vannet er ikke lang. Nairo og jeg gikk den alene, og selv om han synes enkelte ting var litt skummelt, synes jeg det bare var fascinerende og koselig:
Det er flere cacher der, ikke bare den jeg har linket til her.
Langsjørunden:
Jeg var ikke vond å be da Raymond spurte om jeg ville være med på dagstur til Bjørkelangen. Igjen var det det å komme seg ut sammen med en cachekompis som var viktigst, jeg ble sulteforet på det i fjor. En kjempefin runde som stort sett var lett å gå:
Sånn bortsett fra på slutten, der er det ikke lett å gå, spesielt hvis du gjør som meg og driter i rådene som blir gitt på cachesiden. Da blir det salto med mer 😉
Music:
Sånn omtrent mellom Askim og Vestby ligger en lang rekke mysteryer. Det er ingen hemmelighet at jeg hater mysteryer, men alle disse har jeg egenhendig løst selv, og jeg har kost meg fra første til siste sekund! Vi har ikke fått dratt ut for å finne alle cachene ennå, men noen har vi tatt. Og det er tilfeldig at jeg linker til akkurat den jeg linker til. Eller er det det? 😉Østfold Stafett – Grensehandel!:
På vårparten ble det startet en cachestafett i Østfold, hvor den som blir FTF på en cache skal legge ut neste cache. I tillegg skal cachenavnet begynne på neste bokstav i alfabetet. Da Grensehandel kom, gadd jeg ikke dra ut, litt fordi jeg ikke hadde lyst til å legge ut en cache. Men dagen etter tok FTF-lysten overhånd, så jeg dro ut allikevel, og fikk FTF (jeg sa fra meg ansvaret om å legge ut neste). Multier er ikke noe jeg higer så veldig etter, men denne var så verdt det, og absolutt verdt et besøk hvis du er i traktene!#11 Østfoldjul 2018, Contiper:
Denne stoppet jeg ved i august, etter ett av de få eventene som ble holdt i fjor. I likhet med mysteryer, så føler jeg meg ofte rimelig dum når jeg står ved field puzzle cacher, men denne fikk jeg til, og det var så moro! Absolutt verdt et besøk!Bonus Adventures Stordal Kultursenter:
Lab-cacher har kommet for fullt det siste året, og jeg liker de! For det første er det ofte en lett måte å få flere funn på kjapt, siden hvert delsteg i en lab-runde teller som ett funn. I tillegg er det også en grei måte å få flere mysteryfunn på, spesielt for meg som ikke er noe glad i vanlige mysteryer. Nå skal det sies at ikke alle lab-runder er like enkle, og det er bra at det er variasjon. Diskusjonen om lab-cacher burde være en del av caching eller ikke, er jeg ikke interessert i å ta, men jeg respekterer fullt ut at det er delte meninger. En av rundene jeg tok i fjor, med tilhørende bonus, er lab’ene på Storedal kultursenter. Den ble tatt samtidig med et event der, og det var en fin og informativ runde med en litt artig vri for å finne bonus’en (som jeg selv har adoptert til den andre lab-runden jeg har fått legge ut). Og så var det generelt et fint sted:
Værstestien:
På det siste eventet jeg fikk vært på i 2020, tok jeg turen ut til denne lille perlen:
Når cachen i tillegg var så åpenlyst og allikevel så godt gjemt, vanket det så absolutt et favorittpoeng.
Kong Fredrik II Lille Hemmelighet:
Etter at jeg begynte med app’en c:geo for noen år siden, har det gått som en drøm å løse oppgaver som den i denne cachen. Å gå tur i gamlebyen i Fredrikstad er jo en opplevelse i seg selv, men når det i tillegg fører meg til en beholder av denne slaget, blir det ekstra moro. Og så er det jo så fint der inne:
Haldens ukjente historie #1:
Noen ganger er det hverken cachebeholderen eller stedet man blir tatt til som er det store, det er cachebeskrivelsen. Dette er en fantastisk utgave av en cachebeskrivelse, og det finnes en #2 som også er like bra. Om du ikke har planer om å ta turen og cache i Halden, så anbefaler jeg deg ihvertfall å lese 😀#4 Herregårdsveien Roppestad:
Helt til sist må jeg bare ta med denne installasjonen. Så vanskelig, så enkelt og så genialt. Og moro!Ikke mindre enn 21 opplevelser fikk altså bli med i oversikten over topp cacheopplevelser i 2020, og her burde det være litt for enhver smak. Si gjerne ifra hvis du drar ut og tar noen av disse, hadde vært moro å høre hva du synes!
Del dette på:
-
De siste dagene av juleferien
Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉
Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:
Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3
I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:
Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:
Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:
Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:
Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.
I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:
Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:
Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p
Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:
Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.
Del dette på:
-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!
Del dette på:
-
Kjøretur med caching
Gårsdagen startet helt fantastisk med et par minusgrader og store snøflak som dalte sakte ned mot bakken. Ikke nok til at det ble noe å snakke om, men hvitt ble det ihvertfall:
Jeg har en veldig snill mann som sa ja til å bli med på kjøretur i går, og da selvsagt med caching. Hele kjøreturen var jo lagt opp rundt caching, og vi endte med å kjøre Halden-Ørje-Mysen-Rakkestad-Halden. Håpet mitt var minst 20 funn, og med flere lab-runder planlagt, skulle det vise seg å gå bra, spesielt siden vi tok den spontane stoppen i Rakkestad, som ikke sto på den opprinnelige planen.
Ett av stedene vi stoppet var Ørje sluser. Her har vi vært en gang for mange år siden, nå var det en lab-runde med bonus som skulle utforskes. Og fremdeles hadde vi den nydelige snøen som dalte ned, imens Eileif blant annet tok en nærmere tidd på en gammel brannvogn:
Det var mye vann i går:
Veldig mye vann!
Men ved selve slusene var det stille og rolig:
Et annet stopp var Høytorp fort i Mysen. Ingen av oss hadde vært der før, og det ble en positiv overraskelse, selv om været nå hadde skiftet til vind og regn. Men selve fortet var mye større enn forventet, og hadde det ikke vært for været, hadde vi nok brukt mye lengre tid der enn det vi gjorde.
Det var mye å se på, og mye å se gjennom:
Selve utsikten fikk vi ikke sett så mye av på grunn av det lave skydekket:
Den opprinnelige planen var å dra videre til Askim, men vi var kalde og våte, og bestemte heller å dra hjemover. Jeg hadde ikke ført opp noen cacher mellom Mysen og Halden, men en titt på mobilen fortalte at det var en lab-runde med tilhørende bonus i Rakkestad, og det ville sørge for at jeg kom meg over 20 funn. Så det ble en kald og kjapp tur rundt i Rakkestad sentrum:
Og så en stopp på en bensinstasjon på vei hjem, hvor vi fikk kjøpt dagens middag.
Selv om været ble så dårlig, så var dette en veldig fin tur, og det ble mye latter underveis. Nairo var med og fikk luftet seg litt her og der, men jeg glemte helt å ta bilder av han. Og etter å ha logget i går kveld, ser jeg at jeg med turen jeg skal ut på i morgen vil komme meg over 50 funn i desember OG over 700 funn i år. To mål oppnådd i et år hvor veldig få mål har blitt oppnådd på cachefronten. Blant annet ble det jo ikke noe av de tradisjonelle adventseventene våre, og det blir ikke noe av mitt tradisjonelle event 1. januar. Trist, men det er uansett veldig små offer.
Del dette på:
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
Del dette på:
-
Caching, grensetreff og årets nye nisse
I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.
En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:
Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:
Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.
Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!
Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:
Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉
I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:
Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:
Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉
Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:
Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!
Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:
Den jenta er så flink!
Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?
Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀
Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.
Del dette på:
-
Labcacher både i går og i dag
I går tok jeg turen til Begby-området i Fredrikstad. Jeg hadde overført cacher i to områder der, hvor den ene var en gåtur på noe over 6 km, den andre var et par kortere gåturer, en lab-runde og noen park&grab. Egentlig hadde jeg lyst på mange funn, men samtidig måtte jeg noen ærender på vei hjem og ville ikke bruke for lang tid på caching. Derfor gikk jeg for lab-runden og noen til, men som vanlig blir det jo ikke helt som planlagt. Og jeg tror årsaken til at det ikke går helt som planlagt når jeg drar ut alene, er nettopp det at jeg er alene. Jeg kaster inn håndkleet altfor fort, fordi jeg ikke har noen som pusher meg videre, og som jeg ikke vil ødelegge dagen for. Herlighet, som jeg savner å cache med noen! Det merkelige er at fra jeg startet med dette for 10 1/2 år siden og frem til for ca 3 år siden, så visste jeg ikke noe annet enn å cache sammen Eileif. Der ser man hvor lite som skal til for å endre en vane (Lisa!!!!! <3 ).
Jeg startet med 3 relativt raske funn, før jeg parkerte ved Gullskår helleristningsfelt:
Der hadde jeg først og fremst fullt fokus på en utrolig fin lab-runde, som tok meg gjennom størsteparten av feltet, med masse interessant å se! Et par små ristninger helt inntil informasjonstavler:
Ei jettegryte:
Og ett av de store feltene:
Det blåste surt, men sola var fremme og det var en riktig så deilig dag å være ute på, spesielt i fin og spennende natur:
Jeg prøvde også å finne en av de tradisjonelle cachene der, men måtte gi opp etter 20-25 minutters leting 🙁
Så hadde en jeg en kjapp stopp noen hundre meter unna:
Før jeg prøvde meg på bonusen til lab-cachene. Men det var litt for mange hus der til at jeg turte å lete skikkelig, så den får være i fred til jeg ikke er alene.
9 funn ble det i går, slettes ikke de mange funnene jeg ønsket meg, men absolutt bedre enn ingenting. Og så fikk jeg unna de ærendene jeg ville, inklusive å kjøpe farsdagsblomster som jeg dro rett på kirkegården med. Der fikk jeg meg også en hyggelig prat med et par som var ute og luftet datteren sin Finske Lapphund.
I dag ville jeg gå litt med Nairo, og fant ut at vi skulle ta lab-cachene på Prestebakke. Da jeg fikk mulighet til å legge ut mitt andre sett med lab-cacher, vurderte jeg en stund å legge de på Prestebakke. Innen jeg fikk ræva i gir rakk cachevenner å legge ut der, og det er jo helt strålende!
Jeg parkerte ca midt mellom lab 2 og 3 og gikk til startpunktet. Nairo fikk massevis å lukte på, godt for han å komme til nye aviser 🙂 Vi passerte Bøkevangen, der Eileif og jeg holdt bryllupsfesten for 9 1/2 år siden:
Vi passerte Prestebakke kirke:
Og vi passerte Gamle Prestebakke, der jeg var i konfirmasjon for en måneds tid siden:
Vi gikk tilbake til bilen og kjørte så til bonus-cachen, som er plassert i samme område jeg hadde tenkt å ha bonusen i hvis jeg hadde lagt ut lab-cachene her. Artig!
6 funn i dag, så 15 totalt for helgen. Siden jeg normalt ikke cacher på søndager, er det ikke så galt antall funn totalt, så jeg skal ikke klage 🙂
Del dette på:
-
Tilbake i Gamlebyen
Jeg tok turen tilbake til Gamlebyen i Fredrikstad i går. Da jeg var der for 2 uker siden, tok jeg jo bare lab-runden og bonusen, nå var det på høy tid å ta noen av de andre cachene der, som er en fin blanding av virtuelle, mysteryer, tradisjonelle og annet smått og godt. Jeg visste at jeg ikke kom til å ta alt, men sånn cirka en halvpart ville vært fint. Og sånn ble det 🙂
Men da jeg gjorde meg klar til å dra, prøvde Nairo å være hjelpsom igjen. Han har en tendens til å sette seg på føttene våre imens vi knyter skolisser, noe han gjorde på meg i går. Fryktelig hjelpsomt! 😉 Da Eileifen hans kom gående forbi, ble han mer interessant enn meg, og de ble stående sånn en god stund:
Av alle mulige måter man kan kose på :p
Så kom jeg meg til Gamlebyen, betalte for parkering, gikk inn mot andedammen og fikk øye på dette skiltet:
No pun intended 😉
Ett av bildene jeg måtte ta til en virtuell, var å velge mellom noen steder ramset opp i cachebeskrivelsen. Jeg valgte gapestokken med litt av markedet i bakgrunnen:
Det var en tradisjonell jeg regnet meg at jeg ikke kom til å ta, men jeg ville ta en titt. Nei, det ble for mye klatring for meg, men et fint bilde av kjetting fikk jeg tatt:
Legg merke til taket i denne porten:
Er jo så fint!
Noen av cachene lå på utsiden av selve festningsbyen, og jeg hadde tenkt å ta bilen, men fant ut at jeg kunne gå en liten runde. Og på Kongsten fort gikk jeg gjennom denne fine porten:
Jeg hadde egentlig altfor få funn da jeg ga meg i Fredrikstad, og kom på at jeg for noen dager siden tilfeldigvis fikk meg meg at det hadde kommet en lab-runde på Rød Herregård i Halden. Derfor stoppet jeg og tok de på vei hjem, det er sjeldent feil med en liten tur på Rød. De 5 stedene var på de stedene jeg virkelig liker å se på når jeg er der, så det var en veldig fin runde! Og tunnelen er fortsatt et fint skue, selv såpass sent på høsten:
Et helikopter sveipet over såpass lavt at jeg klarte å se at det var et politihelikopter:
Men jeg aner ikke hvorfor det fløy over byen i går.
Det ble 13 funn i går, det er jeg storfornøyd med! 5 lab’er, 5 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. 8 i Gamlebyen, og jeg har mer igjen å ta av der inne, kanskje det blir en tur til før jul?
I dag har vært en regnfull dag hvor jeg har vært hjemme hele dagen bortsett fra en snartur til byen for å levere en bursdagsgave. Nå på ettermiddagen ga høstværet seg, og vi fikk en spektakulær avslutning på dagen. Først et panoramabilde:
Og så et vanlig bilde:
Fargemessig er det panoramabildet som er mest likt virkeligheten, men det nederste ser jo unektelig mer dramatisk ut.
Del dette på:
-
Noen cacher i Fredrikstad i går
Det er ikke ofte jeg drar på cachetur til Fredrikstad, og jeg hadde nok ikke gjort det i går heller, hadde det ikke vært for et event på Kråkerøy. Og når jeg først skulle på eventet, måtte jeg jo ta noen cacher til. For det går jo ikke an å bare ta én, ikke sant? 😉
Først en kjapp park&grab, så til en tidligere adventscache ved en veldig fin sti:
Installasjonen var forseggjort og hele området var veldig fint, så der vanket det et favorittpoeng fra meg:
Så rakk jeg to kjappe funn til, den ene måtte jeg gå 35 meter til, den andre ca 80 meter. Helt greit når jeg finner gode nok parkeringsplasser.
Eventet var på Værste (ikke verste som i mest forferdelige, men som i verksted) på Kråkerøy, og jeg fikk meg en skikkelig tur down memory lane da jeg kjørte utover, for jeg gikk på kurs i et lokale på stadion på Kråkerøy for mange år siden, og i går parkerte jeg i parkeringshuset på stadion. Tuslet ut til eventet, og det var mye folk der, noe som jo alltid er moro. Folk holdt avstand, spriten var lett tilgjengelig, det var oppholdsvær og godt humør. Perfekt!
Jeg benyttet muligheten til å gå til en cache på utsiden av eventet, helt nedtil sjøen. Og der lå det en stor båt:
Og det var en veldig fin liten rasteplass der:
Jeg hørte hele tiden fugl, og ble på tilbakeveien oppmerksom på en haug med fugler som satt på stokker ute i vannet. Nesten umulig å se på bildet:
Men jeg tror jaggu det var skarv.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å prøve meg på en multi, men jeg fant ikke engang det jeg skulle finne på startpunktet. En annen cacher kom forbi, og etter en stund oppdaget vi at han fikk GZ på sin mobil et godt stykke unna der jeg fikk GZ på min GPS. Et godt eksempel på at GPS ikke fungerer best i alle situasjoner. Der fant vi fort det vi var på jakt etter, og noen utregninger senere fikk vi grønt lys i certitude. Da var det bare å gå til sluttkoordinatene, og finner jaggu ingenting. Lufta var litt i ferd med å gå ut av meg, men så kom en annen cacher kjørende forbi og fikk ropt instruksjoner til oss, og der var jaggu cachen. Hurra!
Jeg hadde planer om ett stopp til på vei hjem, men det ville bety at jeg bare kom opp i 8 funn, og det synes jeg var litt lite. Så jeg bråbestemte meg for å dra til Gamlebyen og ta den ganske nye lab-runden der, pluss bonusen hvis den ikke var altfor langt unna. Det er sikkert 30 år siden sist jeg var i Gamlebyen, og selv om jeg ikke skulle på sightseeing, så gledet jeg meg litt, og ble ikke skuffet. Så mye å se på, og så mange butikker jeg skulle vært innom! Men det ble fullt fokus på lab’ene, og en kirke var ett av stoppestedene:
Der var det bryllup i går, og de hadde verdens søteste bryllupsbil:
En tur bortom torvet måtte jeg:
Og jeg tok en avstikker nedom denne porten, hvor du kan skimte byferga i bakgrunnen:
De 5 stoppestedene var relativt kjapt unnagjort, og etter å ha funnet bonusen, måtte jeg ta bilder av kampen for tilværelsen:
Det vil si, jeg tror det er nok mat til alle der, for det sto hele tiden folk og kastet mat til de. Og så var svanefamilien så fin!
Jeg tok ingen av de andre cachene i Gamlebyen, fint å ha noe å dra tilbake dit for.
Det er jo Earthcachehelg denne helgen, og den opprinnelige planen min var å dra til Jeløya i Moss i dag, der det skulle være CITO (så hadde jeg fått suveniren for sesong 2) ved en Earth (så hadde jeg fått suveniren), og så event og antagelig slipp av en ny Earth. Men jeg kjente allerede i går at jeg ikke var motivert til å dra hjemmefra kl. 7 i dag tidlig, derfor stoppet jeg ved den siste Earthcachen her i Halden som jeg ikke har logget. Men selv om det står på cachesiden at det er på privat grunn og at cacheeier har innhentet tillatelse, så var ikke fruen i huset interessert i å ha meg der. Vi hadde en fin samtale, men selv om jeg forklarte hvorfor jeg var der, var hun klar i sin tale. Det respekterer jeg fullt ut, så jeg dro og sendte senere inn en Needs archived-logg. Dermed gikk jeg glipp av Earth-suveniren denne gangen, men det er jo ikke akkurat verdens undergang. Og det ble 13 funn i går, en helt grei lørdag.
Del dette på:
