-
Min cachestatistikk for 2019 og mål for 2020
Personlig statistikk er supermoro, og dette innlegget er kanskje er mest moro for meg. Men det tar ikke lange tiden å lese gjennom, og kanskje du kan gi meg noen ideer om hva jeg skal trakte etter i 2020? For å kunne sammenligne litt: her er blogginnlegget fra i fjor.
Totalt antall funn ble 917, altså ingen ny personlig rekord. Allikevel er det det nest beste året mitt noen sinne.
Jeg fylte 4 hull i D/T-matrisen, og mangler nå 7. Jeg er helt avhengig av hjelp for å få fylt disse, så jeg har ingen store forhåpninger om å bli ferdig med den.
Jeg fikk fylt alle tomme datoer i datomatrisen bortsett fra en, og den ene fylte jeg ikke med vilje. Jeg vil allikevel si at det å klare den jobben er en av de største bragdene mine innenfor caching, for det var et slit uten like.
Jeg satt ny rekord med antall funn på én dag med 67 (gammel var 62).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én helg med 67 (gammel var 62).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én uke med 96 (gammel var 81).
Jeg satt ny rekord med antall FTF på én kalendermåned med 11 (gammel var 9).
Jeg er veldig nært å få 9700 funn på mine egne cacher (inklusive eventer), det er helt sykt! Det at jeg var så heldig og fikk tildelt muligheten til å legge ut en virtuell har helt klart dratt opp det tallet betraktelig.
Så til Badges på project-gc. Nå har jeg 3 diamanter, og er veldig nært å doble en av de. Jeg har 18 edelstener totalt, og jeg er rimelig sikker på at jeg klarer å gjøre om de 4 Emerald’ene til diamanter i løpet av 2020. Men jeg tror ikke jeg klarer å få flere edelstener totalt, de er vanskelige de der. Ved årsskiftet har jeg sort belte med 5 røde streker, den skal jeg nok klare å få opp et hakk eller to.
Målene jeg satt meg for 2019 har gått slik:
Fylle datomatrisen: nei. Men allerede da jeg skrev fjorårets innlegg visste jeg at jeg ikke skulle fylle. Jeg bare ville ikke skrive det da, i tilfelle jeg ikke ville klare trippelmålet jeg hadde satt meg for 2020.
Fylle mer av D/T-matrisen: fylte 4 hull.
Få funn i de 3 fylkene jeg mangler i Norge: nei. Men det var bare fordi sommerferien vår gikk i vasken siden vi ikke fikk ferie samtidig. Nå kommer jeg jo bare til å mangle to, siden Troms og Finnmark blir slått sammen.
Få flere län i Sverige: jeg tror ikke jeg fikk flere län. Planen var jo å kjøre om Sverige på vei hjem nordfra, men sånn ble det jo ikke.
Få et nytt land i statistikken: nei. Hadde planer om å svippe innom Finland når vi var nordover, men igjen: vi kom oss ikke nordover.Mål for 2020:
Fylle datomatrisen. Og nå skal jeg virkelig fylle den!
Logge funn nummer 4000 på jubileumseventet mitt 18. januar.
Utover det: ingen mål i det hele tatt. Nå har jeg jobbet mot flere mål i halvannet år, så nå skal jeg gi meg litt med MÅ-caching. Men jeg kommer alltid til å ha kommuner, fylker, land, D/T-matrise og sånt i bakhodet. Jeg er litt for glad i statistikk til å glemme det totalt, jeg kommer bare ikke til å hardnakket gå inn for noe. Trur eg 😉Del dette på:
-
Et kommende jubileumsevent
Da jeg høsten 2018 startet jobben med å fylle datomatrisen, hadde jeg flere tanker i hodet på én gang. Joda, jeg ville fylle datomatrisen, men det dukket stadig flere ideer opp i hodet mitt. Den første var at jeg 23. januar 2020 vil ha 10 års jubileum som geocacher:
Nå kunne jeg jo ikke feire det jubileet ved å fylle matrisen den dagen, for logisk nok har jeg allerede (minst) ett funn den datoen. Derfor måtte jeg se til lørdagen før og lørdagen etter den datoen, og jaggu manglet jeg et funn på begge de to datoene. Jeg bestemte meg fort for å la lørdagen før 23. januar 2020 stå åpen i datomatrisen.
På den måten kunne jeg slå sammen to jubileer: 10 og 366.
Jeg visste også at jeg kom til å cache mindre i 2019 enn jeg gjorde i 2018 (som var et rekordår på mange måter). I tillegg vet jeg at jeg har lettere for å trappe ned på cachinga ved behov enn å måtte stresse for å få mange funn. Derfor slang jeg på et mål til: å ta funn nummer 4000 på det eventet jeg skal ha på jubileumsdatoen. Og så langt ligger jeg godt an:
Det har allikevel vært perioder med lettere panikk gjennom høsten, redd for å ikke klare å komme opp mot 4000. Jeg roet meg litt etter turen Vatvedt og jeg hadde i oktober. Så håpet jeg på en god helg i Lidköping under FAD, og det ble det. Jeg klarte å forholde meg rolig gjennom nesten hele november, men så var jeg glad for at Raymond ble med på tur mot slutten av måneden. Etter det har det ikke blitt cachet så mye, og selv om jeg “bare” må ta 76 cacher til før 18. januar, så begynner jeg å kjenne litt på det igjen. Jeg vet jeg klarer det, men jeg håper jeg holder meg frisk i jula så jeg kommer meg ut mest mulig. Jeg vil heller nå 3999 1. januar og ikke cache mer før på eventet enn å stå igjen med å mangle 40 funn helgen før eventet. Og hvorfor jeg vil at eventet skal bli funn nummer 4000? Jo, det finnes en challenge hvor man må ha tatt 5 forskjellige cachetyper på milepælene, og i skrivende stund har jeg 4. Dermed kvalifiserer jeg for den hvis jeg får tatt event som nummer 4000. Det skal sies at challengen ligger langt hjemmefra, så det tar nok tid før jeg får logget den, men jeg vil jo gå inn for å få forskjellige cachetyper allikevel.
Men, nå vet dere hvorfor nedtellingen går i høyremenyen her, hvorfor jeg hoppet over datoen, og ikke minst hvorfor jeg gikk så hardt inn for å fylle datomatrisen. Eventet heter 10+366+4000, velkommen!
(PS! Og først: velkommen til den femte utgaven av Godt nytt cacheår 1. nyttårsdag!)
Del dette på:
-
Vekterveien i Eidskog
I går sto jeg opp tidligere enn planlagt, og et par timer senere sto jeg på en liten parkeringsplass med denne utsikten:
Det var nemlig avtalt møtested, for Vatvedt og jeg skulle ut på cachetur! Målet for dagen var så mange funn som mulig på den tiden vi hadde til rådighet, og jeg hadde planlagt turen som gikk til Vekterveien i Eidskog, helt sør i Hedmark. Et par timers kjøring opp, men selvsagt ikke uten noen stopp på veien, blant annet ved Folket på skogen:
Jeg var sjåfør i går, Vatvedt hoppet ut og logget cacher på løpende bånd:
Selvfølgelig var det steder jeg hoppet ut også, så han slapp å gjøre all jobben alene. Veldig uvant for meg å være i den posisjonen, for jeg er vant med at det er jeg som hopper ut uansett om jeg er på tur med Eileif, Lisa eller Raymond.
I tillegg til å være min dag og dyrenes dag, så er også bursdagen min kanelbullens dag. Derfor hadde jeg med kanelboller i går, namnam:
Da vi skulle i gang med selve Vekterveien, viste det seg at jeg ikke hadde planlagt så godt som jeg burde ha gjort. For en god del av de cachene ligger langs gang- og sykkelveier, og er dermed ikke mulig å kjøre til. Og når målet er så mange funn som mulig, tar man seg ikke tid til å gå noe særlig. Så etter å ha sjekket kartet og rekalkulert litt, var det en del vi hoppet over for å konsentrere oss om de vi kunne kjøre til. En av de lå inne i en tunnel. Jeg er ikke spesielt glad i sånne mørke steder, men jeg kvinnet meg opp, og det var til og med jeg som fant cachen:
Et annet sted vi kjørte til, var denne kjempefine badeplassen:
Det går også en godt tilrettelagt sti med trapper og rekkverk omtrent midt på bildet.
Hintet på cachen ved denne badeplassen var “Høyt”, og vi tittet både høyt og lavt, i tilfelle cachen hadde ramlet ned. Men nei, vi fant ingenting. Så tenkte jeg at jeg fikk trå til og klatre litt like ved der jeg fikk nullpunkt, og der var den jaggu! Vatvedt skulle replassere, og trengte ikke engang å stå på tærne :p
Det var ikke så mye tid til å titte på naturen imens vi kjørte, men jeg fikk tittet litt på de vi måtte gå noen meter til. Veldig idyllisk ved dette tjernet:
Så var det på tide å kjøre hjemover igjen. Noen få stopp til ble det på veien, for vi skjønte at jeg kunne sette ny personlig rekord i antall funn på én dag. Siste stopp ble derfor Silly walk på Ørje:
Statens vegvesen vil ha ned skiltet da det ikke er et offentlig veiskilt, kommunen nekter. Heia kommunen! Og etter å ha signert loggen, måtte jeg jo finne på en silly walk:
:p
Jeg var hjemme 11 timer etter at jeg dro hjemmefra. Da hadde jeg økt min personlige rekord med 5 til 67 funn på én dag. Jeg vet at det ikke egentlig er mye, men det er rekord for meg. Jeg har dermed også satt ny rekord med antall funn på en helg til 67, og antall funn på en uke til 96. Vi er altså 6 dager inn i måneden, og jeg har allerede tatt 96 cacher (9 om onsdag, 20 om fredag, 67 i går). Det er helt sykt!
Det betyr også at jeg er rimelig sikker på å klare det målet jeg har satt meg, som har en god del med nedtellingsruta til høyre her å gjøre. Det vil i så fall bli avslørt rundt årsskiftet, vil jeg tro 🙂
Jeg trodde forresten også at jeg hadde fått fylt et hull i D/T-matrisen, men enten har jeg lest feil på ratingen på cachesiden eller så har jeg lest feil i matrisen min, for det viste seg at jeg hadde den kombinasjonen fra før. Men en litt udda kombinasjon er jo alltid bra å ha flere av.
Selv om det ble en litt trå start på dagen grunnet dårlig planlegging fra min side, så hadde vi en super dag. Nydelig vær, masse funn, konstant skravling og mye latter, kan ikke bli bedre!
Del dette på:
-
Ferdig med datomatrisen! Eller…?
Helt siden september har jeg gått med hud og hår inn for å fylle alle tomme datoer i datomatrisen. Det har vært dager som har gått lekende lett, og det har vært dager som har skapt så mye frustrasjon at jeg har vært på nippet til å gi opp hele prosjektet. Det har vært utfordringer med å få tid til å ta en cache, det har vært værmessige utfordringer, det har vært cacher som har vært borte, det har vært cacher jeg ikke har klart å få tak i. Det har vært cacher jeg har måttet kjøre langt for å ta, det har vært cacher som har vært plassert ekstremt nært min daglige kjørerute. Jeg har hatt lange pauser hvor det ikke har vært tomme datoer og som igjen har gjort at det har vært et ork å sette igang igjen. Til tider har det føltes mer som tvang enn som lystbetont, og jeg vet at motivasjonen min synker mange grader når jeg MÅ kontra når jeg VIL. Men i dag fylte jeg den siste datoen! Og det med en julecache på Erte:
Selvsagt spoiler jeg ikke cachen, dra dit selv og se 😉
Jeg må rette en ekstremt stor takk til alle som har hjulpet meg det dette. Alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder de. Alle venner som har hjulpet meg med løsninger på mysteryer. Alle venner som har hjulpet meg med hint på gjemmesteder. Alle venner som har vært med meg ut og cachet. Det er ingen tvil i min sjel om at jeg ikke hadde klart dette uten hjelp, så jeg er dere evig takknemlig! <3
Men så var det noen som påpekte nylig at “mangler du ikke en dato?”. Hmmm…la oss se…
Jo jaggu, se der a’gitt, der var det jammen i meg en 0. Så rart! Skal det være sånn da? Har jeg glemt en dato? Oversett? Eller er det en hensikt bak dette?
Joda, hele målet med å fylle datomatrisen bunner nemlig i et større mål som ramlet ned i hodet mitt en gang i fjor sommer. Den observante leser har kanskje sett at det de siste ukene har vært en nedtellingsrute i høyremenyen her, og da gjelder det bare å vente de dagene for å se om jeg klarer det store målet jeg har satt meg. Hva det er, er det noen ytterst få som vet, og jeg har ikke planer om å fortelle det til flere før 18. januar eller ihvertfall tidligst en liten stund før det. For jeg aner ikke om jeg klarer det før vi er ganske nært den datoen. Men, i likhet med den jobben jeg har gjort for å fylle de tomme datoene, så skal jeg gjøre mitt beste for å klare det store målet også 🙂
Del dette på:
-
Min cachestatistikk for 2018 og mål for 2019
Ikke et nytt år uten å titte på statistikken for det forrige året 🙂 I fjorårets tilsvarende innlegg skrev jeg at 2017 ble et rekordår på mange måter for meg, lite visste jeg om hvordan 2018 skulle bli! 😀
Jeg satt ny personlig rekord med 1035 funn i løpet av året (gammel var 557).
Jeg rundet 3000 funn totalt da jeg fant denne cachen.
Jeg kom 9 cacher nærmere å fylle D/T-matrisen, og mangler nå bare 11.
Jeg fikk fylt ut 76 tomme datoer, og mangler nå bare 36 datoer. Det morsomme her er at jeg i fjorårets innlegg skrev at jeg hverken hadde det travelt eller gadd å stresse med å fylle datoer, men i hele høst har jeg ikke gjort noe annet (omtrent) enn å fylle datoer, og nå er det bare januar, februar, mars og april igjen. Sånn går det når man får en fiks idé 😉
Jeg satt ny rekord med antall funn på én dag med 62 cacher (gammel var 60).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én helg med 62 cacher (gammel var 60).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én uke med 81 cacher (gammel var 62).
Jeg satt ny rekord med antall funn på én måned med 162 cacher (gammel var 93).
Jeg satt ny rekord med antall forskjellige cachetyper på én dag med 11 cacher. Jeg satt faktisk rekord på dette to ganger i 2018, først med 8 og så med 11.
Jeg fikk et funn i et nytt fylke, så nå mangler jeg bare 3.
Det har blitt over 8500 funn totalt på mine cacher, og jeg har vært så heldig at jeg har fått over 450 favorittpoeng. Tusen takk!
Så må jeg innom Badges på Project-gc også, de er jo så morsomme å følge med på! 😀 Jeg har to diamanter (den ene jobber jeg med å doble), 12 edelstener (13 når dette publiseres, men nå snakker jeg om statistikken ved årsslutt), og jeg kan skryte av å endelig ha fått Badgen for Multi-cacher, det har jaggu tatt sin tid 😉
Målene for 2019 er å fylle datomatrisen (åh, så godt det skal bli å bli ferdig!), fylle mer av D/T-matrisen så sant jeg klarer, få funn i de 3 fylkene jeg mangler i Norge, få noen flere län (fylker) i Sverige og kanskje også få et nytt land. Igjen forutsetter det at en litt hårete plan ikke går i vasken, men jeg krysser fingrene og håper på det beste. Og som i fjor, så skal jeg kose meg med cachingen uansett om det er fine gåturer i skogen eller kjøring hit og dit.
Del dette på:
-
Nå er det jul…igjen
Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂
Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:
På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂
I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:
Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉
I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:
På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.
Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:
Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.
Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.
Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.
God jul!
Del dette på:
-
1000 i år
Det er ikke mer enn 12 dager siden jeg fant cache nummer 3000. Men jeg har også fulgt med på antall funn i år, og der har jeg jo satt personlig rekord ved hvert eneste funn i lengre tid. Man kan trygt si at cachingen min har tatt av de siste 15-16 månedene!
Antall funn pr år har vært som følgende:
2010: 200
2011: 202
2012: 155
2013: 127
2014: 77
2015: 303
2016: 386
2017: 557
Det elendige året 2014 kom av at Groundspeak i 2013 hadde en challenge om å ta minst én cache hver dag i august. Jeg gjennomførte, men var etterpå så dritt lei caching at det tok sin tid å få tilbake lysten igjen. Men, som dere ser, så har det gått jevnt og trutt oppover.I dag trengte jeg et funn på grunn av tom dag i datomatrisen, og det funnet gjorde at jeg kom opp i 1000 funn i år!
For meg er det egentlig ganske surrealistisk å tenke på at jeg har tatt så mange i løpet av et år. Det er 5 ganger så mange som første året vi cachet, og ikke så langt unna dobbelt så mange som den forrige rekorden. Og nei, jeg tror ikke jeg hverken klarer eller gidder å gå inn for å komme opp i 1114 funn totalt i år, det blir over 100 funn til på 17 dager, og selv om mange av de dagene er fridager, tror jeg det blir litt vel hardt.
Men selv om jeg ikke skal ta noen skikkelig sluttspurt nå på tampen av året, så kommer jeg helt sikkert til å cache litt til før året er omme. Jeg skal prøve å komme meg på et event til, og jeg har 4 dager til å fylle i datomatrisen. Og forhåpentligvis blir det bra føre og fint vær i romjula, så Nairo får seg noen turer også. Og det kombinerer jeg jo gjerne med å cache 😉
Del dette på:
-
3000!!!
Jeg har jo sakte men sikkert nærmet meg 3000 cachefunn. Lørdag formiddag hadde jeg et ærend i Sarpsborg, og så snart det var ferdig dro Raymond og jeg på en kjørecachetur i Varteig. Det ble 26 funn, blant annet Varteig kirke:
Og Klemsdalstøtta:
Jeg kunne ha rundet den dagen, men jeg endte på 2993 da vi ga oss. Det vil si at jeg skulle ha rundet 3000 funn litt senere denne uka, når jeg fyller hull i datomatrisen. Men noe i meg sa at det ble helt feil. Så da jeg kom hjem, begynte jeg å telle og regne litt, titte på cachekartet og vurdere hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg skulle på event på søndag (i går), kunne det kombineres med noe annet? Det eneste jeg visste, var at cache nummer 3000 måtte bli en Multi, en Wherigo, en Letterbox, en Earth eller et CITO.
Men så ramlet en tanke ned i hodet mitt, og jeg visste umiddelbart at den måtte jeg bare klare å gjennomføre! Så lørdag kveld dro jeg med meg Eileif ut for å finne tre cacher, den ene var Fagerhults kapell:
Og ja, så mørkt var det at hadde det ikke vært for billysene, hadde vi ikke sett kirken. Cachene fant vi ved hjelp av lommelykt og hodelykt 😉
Så kom søndagen, og jeg måtte ta 3 cacher, hvorav en skulle være eventet. På vei til eventet var det to cacher jeg ikke har tatt, så det passet perfekt! Jeg var tidlig ute på parkeringsplassen for å gå tur med Nairo før eventet, og idet jeg skal ta han ut av bilen kommer ei cachevenninne og parkerer ved siden av meg. Jeg får sagt hei, og hun svarer “Det har kommet en ny cache!”. Så jeg hang meg på henne, og det viste seg at det var dagens adventscache som hadde blitt publisert like oppe i skogen. Vi fikk en delt STF, og sto og skravlet litt og koste oss med nydelig bevertning, før jeg gikk tilbake til bilen og gikk tur med Nairo.
Så ruslet jeg mot eventplassen, men kunne jo da ikke ta begge de jeg hadde planlagt. Så jeg gikk bortom den nærmest parkeringsplassen for å vite hvor den ligger til en dag jeg trenger et funn, og så logget jeg den andre. Eventet ble derfor funn nummer 2999 i et skikkelig møkkavær, men vi hadde det veldig koselig:
Noen hadde allerede gått da jeg tok bildet, og så møtte vi noen flere når jeg tok følge med STF-kollegaen tilbake til bilen. Da var jeg veldig klar for å finne nummer 3000! Og den planen som ramlet ned i hodet mitt på lørdagen var bare helt perfekt. Lisa har lagt ut en multi som jeg ikke har tittet etter. Og for en innertier det var å gå for en av hennes cacher, hun som er så delaktig i at jeg har funnet så mange cacher de siste 15 månedene. Denne jenta som jeg har tilbragt så mange timer med, hatt så mye moro sammen med! Jeg visste at selve cachen ikke var noe spesielt, en helt enkel multi, men det gjorde ingenting! Så dit dro jeg, gjorde utregningen to ganger for å være helt sikker, og fant cachen på første forsøk. Hurra!
Litt stusselig var det å feire helt alene, men gleden var absolutt på plass. Og tenk at det bare var 11 måneder og 2 dager siden funn nummer 2000. Det har gått fort, det!
Det er på sin plass å sende ut noen takk. Først og fremst til min kjære bedre halvdel, den minst aktive halvdelen av Team Pilaris. Han som så å si alltid stiller opp, selv om han ikke synes det er kjempemoro. Han kjører tur, han går tur, han står ved min side i mørket. Tusen takk, Eileif! <3
Så en takk til Raymond, som også har bidratt stort til mange funn i år, både sammen med Lisa og uten Lisa. Kjøreturer og gåturer, masse hjelp med mysterys, han holder ut med sutringen min når jeg ikke har en god dag, og han er også flink til å sitte i bilen og se på at jeg hopper ut, finner, logger og replasserer 😉 Tusen takk, Raymond!
En takk til alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder cacher. Det sier seg selv at denne besettelsen hadde blitt historie hvis ikke CO’ene hadde holdt på, det er vanskelig å få mange funn bare basert på eventer.
En takk går også til alle andre cachevenner, både dere jeg snakker ofte med og dere jeg snakker sjelden med. Dere jeg har gått på turer sammen med, og dere jeg bare møter på eventer. Selv om det kan være uenigheter i hva som er “rett” måte å cache på, så har vi alle det samme målet: å finne cacher.
Og sist, men på ingen som helst måte sist, Lisa. Skjønne, morsomme, vittige, støttende Lisa, cachekona mi 😉 Et enkelt spørsmål om en gåtur til Linnekleppen for 15 måneder siden har så langt resultert i uendelig mange timer sammen, en hel haug med cacher, gode samtaler, morsomme situasjoner, latterkramper og mange mil både kjørt og gått. Jeg kunne sagt så mye pent, mye mer enn jeg har sagt i loggen på cache nummer 3000. Men; tusen takk, Lisa! <3
Nå er det bare å fortsette mot nummer 4000, som jeg allerede har en plan for. Men først er det å fortsette med å fylle datomatrisen, og jeg mangler bare 7 cacher på å ha funnet 1000 cacher i år. Det er nesten dobbelt så mye som den gamle årsrekorden! Og det målet når jeg senest i neste uke 🙂
Del dette på:
-
Mange på én gang
Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.
Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3
Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:
Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!
Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:
I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.
Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:
Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.
På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.
Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!
Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det 🙂
Del dette på:
-
Halvpanisk morgen
Jobben med å fylle datomatrisen går sin gang. Og la meg først påpeke: det er ingen som tvinger meg til dette, det er helt og holdent frivillig, og jeg kan selvsagt kutte ut akkurat når jeg vil. Samtidig er dette noe jeg har veldig lyst til å klare, og når det går litt på tverke, må det vel være lov til å bli litt stressa og kanskje sutre litt også?
Denne uka var det tre dager på rad jeg trengte minst et funn; tirsdag, onsdag og i dag. Det er en del cacher i Berg (på andre siden av byen fra hvor jeg bor) jeg aldri har tittet etter, og selv om det blir en god omvei før jobb, er det logisk å ta turen ut dit for enkle og kjappe funn. Så jeg har gitt meg selv litt ekstra god tid på morgenen og kjørt ut dit før jobb. Om tirsdag gikk det så å si smertefritt, et par minutters leting i mørket før jeg kunne signere loggen:
Bildet er tatt rett opp i himmelen fra parkeringsplassen på jobb, det var vesentlig mørkere under den eineren boksen lå 😉
I går gikk det enda lettere, stoppet på rett sted og hintet var veldig entydig, så jeg kunne nesten strekke hånda ut gjennom bilvinduet. Hurra!
I morges dro jeg tilbake til samme område. Hintet var egentlig ganske tydelig i dag også, men jeg har jo ikke all verdens tid til rådighet for å lete, og det ble ikke noe funn. Visste at jeg kom til å kjøre forbi et par andre på vei tilbake til sentrum, stoppet ved en av de og tror kanskje jeg fant cachen, men den var for høyt oppe for meg. Derfor ble dette bildet tatt fra parkeringen på jobb:
Og det stresset meg. Jeg hadde jo egentlig hele dagen å ta av bortsett fra timene på jobb, så jeg gikk ikke helt i shut down-modus, men jeg ble litt halvpanisk allikevel. Skulle jeg gå for en av reservecachene i sentrum? Eller skulle jeg kjøre ut igjen på kvelden og f.eks ta en av de som ble publisert i nærområdet om lørdag? Det hadde tross alt tatt meg en times tid.
Nei, jeg gikk for en av reservene mine i sentrum rett etter jobb. Slet litt med å finne rett vinkel å angripe cachen fra, men fant en parkeringsplass et sted jeg antagelig ikke burde parkert og gikk de siste 50-60 meterne mot GZ. Heldigvis så jeg cachen på god avstand, så jeg pustet lettet ut da den var signert også:
Så da er jeg fremdeles i rute, neste tomme dag er på lørdag og da har jeg en avtale sammen med Lisa og Raymond, så den datoen skal gå lett å få fylt opp. Og jeg må si at selv om dette prosjektet er litt stressende, så er det himla tilfredsstillende å se dag etter dag og uke etter uke bli fylt opp med minst et ett-tall 😀
Del dette på:
