• Enda en SoMe-app

    På mobilen min har jeg Insta, Snap, TikTok, Twitter, Facebook, Pinterest, Reddit og Vero. De 4 sistnevnte bruker jeg ytterst sjeldent på mobilen, men de er kjekke å ha. Det vil si, Vero kan jeg vel egentlig bare slette meg fra, for det er ingen jeg kjenner som faktisk bruker appen. Men, selv om man skulle tro at dette var nok sosiale medier, så ble jeg for omtrent 3 uker siden oppmerksom på en “ny” SoMe, nemlig BeReal. Det var denne artikkelen jeg ramlet over, og jeg ble såpass nysgjerrig at jeg spurte på Facebook om noen jeg kjente brukte den. Fikk ett svar fra en som hadde den, men ikke brukte den da få han kjente var der, så da ble det ikke noe moro. Og så fikk jeg ett svar fra ei som ble nysgjerrig og lastet den ned. Noe jeg så klart også gjorde 😉

    Konseptet er enkelt: en gang i døgnet får du beskjed om å poste en BeReal. Alle andre får beskjed på samme tid, og dermed får man et øyeblikksbilde av hva folk gjør akkurat der og da. Appen tar først bilde av det du ser og så et bilde av deg, og så poster du enten bare til dine venner eller også til alle som bruker appen, selv om dere ikke er venner. Og her er det aller første jeg postet:

    Akkurat som det skrives i artikkelen, så synes jeg at dette blir ærlig og reelt. Nå har jeg ikke mange venner der inne, men det blir uansett et bilde fra noen få som forteller hva de gjør der og da. Og poster de etter at de 2 minuttene har gått, så opplever jeg at det er ærlig allikevel, det er ikke oppstilte og redigerte Insta-bilder, og det er ikke Snap-bilder med masse filter.

    Denne artikkelen sier også litt om appen, og hva ungdommer synes om den.

    Selv om bildene i etterkant kanskje ser litt kjedelige ut, så er det et lite øyeblikksbilde av hva du gjorde akkurat der og da. Sånn om å vaske klær:

    Spille ludo på pc’en:

    Eller gå kveldstur med Nairo til postkassa:

    Men så kan man også ha kjempeflaks og få beskjed av appen om at det er på tide å poste noe akkurat midt i en nydelig solnedgang:

    Eller så får man dokumentert at man har en kjempesnill mann som lager middag sammen med en tiggende hund:

    Er det noen av dere som er på BeReal? Jeg kan se at de fleste jeg har på kontaktlista på mobilen ikke er der, men hvis noen skulle ombestemme seg og laste ned appen, så se om du finner meg, da vel! Jeg legger gjerne til flere jeg kjenner, for at det skal bli litt mer moro å være der 😊

  • Julegave- og bursdagsgavetur til Oslo

    Jeg valgte å slå sammen fjorårets julegavetur og årets bursdagsgavetur til Cecilie, for siden hun fyller rundt tall, hadde jeg lyst til å gjøre noe litt større ut av dagen. Det er ennå noen dager til hun fyller år, men at vi begge kunne i går OG det jeg måtte bestille tid til hadde en av to mulige datoer i går, var et virkelig lykketreff! Så jeg møtte opp hos Cecilie litt før kl. 10 i går med en aldri så liten gave, pluss det første av det dagen skulle inneholde, nemlig fokus på mat (og drikke):

    Med god hjelp fra Eileif hadde jeg laget agurksushi, som består av lange agurkskiver (som er godt tørket av mellom tørkepapir, gjenta gjerne den prosessen flere ganger), Philadelphia naturell (smurt på agurkskrivene etter at de har blitt lagt ut, overlappende hverandre), røkelaks, og skiver med avokado (skjær de gjerne i mindre biter enn båter), og så blir alt rullet sammen. Dette var kjempegodt!

    Jeg hadde også kjøpt med litt bil-gjærbakst, men det orket vi ikke på den halvannen times lange turen til Oslo. Cecilie visste ikke at vi skulle til Oslo før vi faktisk var der, men hun hadde sine mistanker.

    Vi var ute i god tid, så vi rakk å gå gjennom både Byporten (hvor jeg shoppet litt på Lush) og Arkaden, pluss et par butikker i Karl Johan, før vi tuslet til dagens stoppested, nemlig The Mini Bottle Gallery:

    Dette er etter sigende verdens største samling av miniatyrflasker, og jeg tviler ikke på det, selv om jeg (ennå) ikke har funnet noe som verifiserer rekorden. Men vi var klare som egg for å utforske museet:

    Og det var imponerende, ingen tvil! Det var flasker absolutt over alt, og selv om det er miniatyrflaskene som er i fokus, var det også mulig å gå inn i en vodkaflaske:

    Det var en samling av Coca Cola-flasker:

    Det var veldig mange vakre flasker, blant annet denne:

    Og det var ikke mindre enn tre etasjer å gå gjennom, hvor man kunne skli ned til kjelleretasjen:

    Herlighet, som det kilte i magen! 😂

    Vi hadde ihvertfall ett sånt horn hjemme da jeg var liten, om ikke flere:

    Aner ikke om mamma har den/de fremdeles, eller hvor de nå har blitt av.

    Og selv toalettet var imponerende, dog ikke med særlig mange flasker, men av helt andre grunner:

    Deilig prangende i knall rosa, og overdådig pyntet med kandelabre, krystallkrone, nødvendigheter og BH’er i alle farger, størrelser og fasonger. Moro!

    Men, tro det eller ei, det var ikke miniatyrflaskene som var den egentlige årsaken til at vi var akkurat der, det var at vi skulle på sjokoladesmaking, og dette ble tilfeldigvis holdt i lokalene til galleriet. Vigdis Rosenkilde har en enorm lidenskap for faget sitt, og det skinte gjennom fra start til slutt på det halvannen time lange kurset, og det anbefales på det sterkeste! Jeg ble såpass dratt inn i alt hun fortalte at jeg helt glemte å ta bilder etter at hun startet, jeg fikk kun tatt bilde av arket med smaksprøver:

    Jeg er ikke kjempeglad i veldig mørk sjokolade, men det var spennende å kjenne forskjellen på smakene, og ingen av disse sjokoladene er tilsatt noe (bortsett fra to), forskjellen i smakene kommer kun fra forskjeller i produksjonsprosessen, helt fra start til slutt. De to som var tilsatt noe, er nummer 9 og 14 på arket over, og det var de to jeg kjøpte med meg en plate av hver hjem. Nummer 9 er tilsatt quinoa, nummer 14 er tilsatt kakaonibs (grovknuste kakaobønner), og alle sjokoladene hennes er produsert med fokus på bærekraft og etisk handel. I tillegg skal alle sjokoladene nytes i små biter, dette er ikke noe du dytter i munnen fordi du har lyst på sukker 😉

    Når kurset var ferdig, fikk Cecilie valget på hvor vi skulle spise middag. Jeg hadde Jaipur og Mathallen som forslag, hun valgte Jaipur. Ikke noe dumt valg, maten var kjempegod sist vi spiste der, og det var den jaggu i går også. Jeg elsker disse papadamene:

    Kunne faktisk spist meg mett på bare disse, men her er det jeg faktisk bestilte:

    Garlic scampi til forrett, mango biff til hovedrett sammen med garlic nan, og tre sorbeter til dessert. Namnamnam!!!

    Så var vi egentlig ferdige for dagen, men siden jeg aldri har vært på Starbucks før, valgte vi å gå bortom Oslo City. Og da fikk vi også tittet litt til i butikker, jeg fant en liten veske på Accessorize i en helt vidunderlig petrolfarge, men jeg har ikke det minste behov for en slik veske, så den ble ikke med meg hjem. Men jeg har ikke helt klart å få den ut av hodet…

    Uansett, Starbucks ble det, og siden jeg ikke liker kaffe og er ganske sær når det gjelder te, endte jeg opp med kakao med krem imens Cecilie kjøpte en eller annen kaffevariant:

    Kakaoen var ikke noe å skryte av, så enten må jeg finne en Starbucks med bedre utvalg, eller så må jeg lære meg å drikke kaffe, ELLER så kan jeg bare styre unna Starbucks heretter. Men artig å ha prøvd.

    Jeg var hjemme sånn omtrent 12 timer etter at jeg dro hjemmefra, sånn godt sliten etter en utrolig fin dag som ble enda mer vellykket enn jeg hadde håpet. Konstant skravling, utrolig spesielt og moro museumsbesøk, et ekstremt interessant sjokoladekurs og veldig god mat. Men aller viktigst: superduperkoselig å tilbringe tid sammen ei av mine aller beste venninner, og å få feiret henne på en god måte enda en gang (Grillkløverkvelden for en uke siden var første feiring).

  • Fiber!!!

    Nå har bygda tatt steget inn i den høyteknologiske verden, vi har fått montert fiber i dag!!!

    Det eneste jeg har merket noe forskjell på i de rundt 3 timene jeg har vært hjemme, er at det tok sånn ca 3 sekunder å lastet opp bildet til dette innlegget, der har det pleid å ta rundt minuttet pr bilde tidligere. Men forhåpentligvis kan det bli litt mer stabilt å streame filmer og serier, og at ikke noe hakker hos en av oss når den andre bruker mye bredde.

    Nå gleder vi oss til å bytte ut hest og kjerre med bil, og til å få strøm. Neida 😜 Jeg har postet så mange innlegg om både biler og strømmangel, så det vet dere at vi har. Men det føles uansett godt å være sikret et godt nett selv når kobberlinjene en eller annen gang blir koblet ned. Hurra! 🎉

  • August 2022

    Månedens høydepunkt:
    Konsert med Robert Wells:

    Konsert med Ingrid Bjørnov (og Jo Nesbø og Lars Jones):

    Eileifs bursdag:

    Grillkløverkvelden:

    Månedens bøker:
    Det ender med oss av Colleen Hoover:

    Denne boka likte jeg veldig godt! Jeg blir revet med i historien, jeg blir godt kjent med hovedpersonen, og også alle rundt henne. Slet litt med å legge fra meg boka, det eneste som drar litt ned er de litt vel lange “brevene” til Ellen, pluss de to siste sidene. Men det er et gjennomgående godt og lekent språk.
    Boka er basert på et viktig tema, som jeg er sjeleglad for at jeg aldri har vært nødt til å forholde meg til.
    Ikke favorittbok, men allikevel terningkast 5.

    Sist sett av Lucy Clarke:

    Det var få ting som ikke irriterte meg med denne boka. Først og fremst klarer jeg ikke å fatte hvorfor to foreldre som savner sønnen sin ikke er ute og leter til enhver tid, men fortsatt klarer å gjøre dagligdagse ting (og jeg er ikke engang forelder selv). I tillegg mener jeg det er usannsynlig at det skal eksistere SÅ mange løgner som alle har klart å holde tett om i så mange år. Jeg slet med å henge med mot slutten, og irritasjonen bare vokste.
    Terningkast 2.

    Månedens Nairo:
    Godbitsøk var en suksess første gang vi prøvde det:

    Og også andre gang:

    Se som han strekker seg og jobber for å få tak i godbiten ❤

    Månedens geocaching:
    Jeg har logget 12 cacher i august, så få har jeg ikke logget på en måned siden mars i 2017. Men det er fint ute ved Gjellestadhaugen, da:

    Månedens strikketøy:
    Har egentlig ikke kommet helt i gang etter sommeren, men lysten er der, så det gjelder bare å finne noe å se på. Skal vi danse er i gang, så det gir meg litt strikking, og så må jeg jo begynne å se noen av seriene dere tipset meg om tidligere i år. Høsten er en god tid for sånt!

    Månedens naturbilde:
    En tåkete morgen her hjemme:

    Helgene i september er enn så lenge ikke like planlagt som helgene i august har vært, så jeg håper på en fin høst med kalde morgener og solfylte lørdager, så jeg kan komme meg ut og cache litt. Bortsett fra til lørdag, da, da er det overraskelsesplaner på gang 😉

  • Jeg klarte to

    Etter litt mer vondt enn “normalt” både om lørdag og søndag, så var gårsdagen helt normal. Men i natt våknet jeg flere ganger av at det gjorde vondt å svelge, og smertene økte bare utover dagen. Hadde jeg ikke hatt tannlegetimen i dag, hadde jeg dratt hjem fra jobb, så ille var det (selv om det fortsatt ikke kunne sammenlignes med smertene jeg hadde forrige mandag).

    Joda, tannlegetimen var i dag. Eileif hadde bilen sin på verksted, så jeg kjørte ut og hentet han, og så kjørte vi tilbake til byen i min bil (hans bil må vi hente i morgen tidlig).

    En times tid før selve timen, var det bare å sette seg på venterommet og bokstavelig talt vente på at de beroligende tablettene skulle virke. Skiltet på veggen beroliger ikke, selv om det prøver så godt det kan:

    Eileif ventet sammen med meg, og han satt også og ventet imens jeg satt i den forhatte stolen. Og etter veldig mange bedøvelsessprøyter, gråting, sparking i stolen, enda flere sprøyter, enda mer gråting og intense forsøk på å ikke hyperventilere, kunne tannlegen erklære at han var ferdig, og at han hadde fått ut to tenner. Forhåpentligvis er det de to som har gitt meg smerter den siste måneden, for viser deg seg at jeg får vondt igjen nå, går jeg så ekstremt i kjelleren.

    På vei hjemover, er lett å se at den ene siden av munnen henger:

    Enn så lenge går det bra nå i kveld, men bedøvelsen har ikke sluppet helt ennå. Jeg er forberedt på smerter i dag og kanskje også i morgen, men jeg begynner å få mye erfaring med å spise smertestillende, så jeg skal fint klare det litt til. Så krysser jeg fingrene for at jeg slipper en stund fremover, selv om jeg vet at det er flere tenner som må ut. Kryss fingrene sammen med meg, da!

  • Grillkløveret 2022

    Et av årets høydepunkter gikk av stabelen i går, og det startet med masse kos med denne jenta:

    Jeg var litt tidlig ute da jeg måtte innom noen butikker som stengte tidlig, så da satt Solveig og Anita like godt igang med grønnsakene på grillen. Cecilie kom ikke lenge etter, og når alt begynte å falle på plass, var plutselig forretten klar:

    Er lite som slår scampi, altså!

    Og så middag:

    Laks, kylling, svin, pølser, poteter, sopp, brokkoli og blomkål. I tillegg hadde vi focaccia og grillede tomater. Herlighet, så godt!

    Legg også merke til den splitter nye duken vår, firkløvere med marihøner 🍀🐞

    Jeg slet litt med smerter i går. Ikke i nærheten av sånn som om mandag, men litt mer enn “normalt”, så jeg måtte ta meg noen pustepauser innimellom. Men det la allikevel ingen demper på stemningen, og det skulle på ingen måte ta noe bort i fra det faktum at den eldste av oss fire fyller 50 om ikke veldig lenge, og vi tre andre hadde planlagt overraskelsesfeiring i flere måneder. Og overraskelse ble det:

    Ballonger og streamers, bursdagssang og gaver resten av kvelden. Veldig moro!

    Grillkløverselfie måtte også tas:

    Årets dessert ble kjøpedessert, også for å feire bursdagsbarnet. Nydelig ostekake:

    Mørket falt, skravla gikk i ett på oss alle. Det er egentlig ganske utrolig hvor mange temaer vi rekker innom i løpet av 7-8 timer, for ikke å snakke om type temaer. Latterkramper med tårer på høyt nivå!

    Av en eller annen grunn er vi alltid heldige med været når vi er hos Solveig, og vi blir også stort sett alltid belønnet med en nydelig solnedgang. I går var intet unntak, da var det egentlig meldt regn, men det ble flyttet på. Jeg satt i kortermet helt til midnatt. Og solnedgangen leverte:

    Jeg kjørte Cecilie hjem ved 0030-tiden, og var hjemme ved 0130-tiden. Kjørte pent da det var både bek mørkt og tåkedotter hele veien, heldigvis møtte jeg ikke på noen dyr.

    I seng litt før 2 og oppe igjen litt før 7. 5 timers søvn er på langt nær nok, men det er jaggu verdt det. Takk for en nydelig kveld, jenter, jeg gleder meg allerede til neste gang! ❤

  • Holder på sommeren litt til

    Først og fremst må jeg bare si takk for alle kommentarer både her og på FB på det forrige innlegget mitt. Jeg har hatt lite til ikke noe vondt i går og i dag (litt murring i ettermiddag, men det er nok fordi jeg er sliten), så jeg banker i bordet og krysser fingrene for at det holder seg sånn. Setter pris på at dere bryr dere! ❤

    I dag var det på tide å kvitte seg med disse neglene:

    Bildet er tatt i skyggen, men det er lett å se hvor mye de har vokst, og det er også lett å se at jeg knakk lillefingerneglen for 2 uker siden, det var en vond affære!

    I dag ville jeg ha noe grønt og hvitt siden det er Grillkløverkveld til lørdag, men jeg vil ikke gå i 5 uker med typiske grillkløverfarger, så da ble det en grønnfarge som er litt mer knæsj enn jeg egentlig hadde sett for meg, men som fortsatt priser sommeren:

    Bildet er tatt i sola, så neglene ser mer blå enn grønne ut. Men de er grønne altså 🙂

    Synes de ble skikkelig søte, og de er fortsatt sommerlige. Så kan høstfargene få komme om 5 uker, da er jeg nok klar for det 🍂

  • Når smertene tar overhånd

    Det er ikke noen hemmelighet at jeg sliter med problemer i munnen, og det er ingen hemmelighet at jeg er livredd tannleger. Eller, kanskje ikke menneskene som er tannleger, men det de driver med. Derfor tør jeg ikke gjøre de tingene jeg bør gjøre i munnen, og da ender det opp med smerter.

    Jeg har vel egentlig hatt vondt i hele sommer, men på et nivå som jeg uten problemer kan leve med. Den første dagen med skikkelig, nesten lammende vondt, fikk jeg på jobb en av de første dagene etter ferien. Ikke vondt hele tiden, men det kom noen “rier” kastet på meg som gjorde at jeg bare måtte stoppe opp og puste.

    Onsdag i forrige uke var hakket verre, da var det bare å kaste inn håndkleet og dra fra jobb. Fikk sove litt da jeg kom hjem, og det hjalp betraktelig.

    Så fikk jeg en ny runde om søndag. Ikke like ille som de to første gangene, men vondt nok når det smeller til, og så kan jeg puste litt imellom takene.

    I går var jeg, som de fleste andre dagene, helt fin på morgenen, men utover formiddagen ble det bare verre og verre. Klarte til slutt å kvinne meg opp til å ringe tannlegen (min vanlige, ikke spesialisten), og fikk en akuttime i dag. Men jeg klarte ikke bli værende på jobb, og på vei hjem måtte jeg stoppe bilen og “gå av meg” en smertebølge, ellers hadde jeg kjørt av veien.

    Kom hjem, gikk og la meg, men fikk ikke sove. Tok en sterkere smertestillende, prøvde å sove, men til ingen nytte. Satt med varmeflaske en stund:

    Det hjalp en god del mer enn kald klut, men når en ny smerterunde meldte seg, var det bare å legge fra seg varmeflaska, gå rundt i huset og skrike, og gråte.

    Nairo har aldri vært en hund som trøster, men da jeg sank sammen på kjøkkenet, kom han faktisk bort og vasket meg i ansiktet før han la seg inntil meg og ble der helt til gråten stoppet ❤

    Gikk og la meg litt tidligere enn normalt, men fikk ikke sove da nye “rier” kom. Nok en gang var det skriking i noen minutter, før jeg fikk pustet normalt. Og fått ut litt frustrasjon på Snap:

    Klarte til slutt å sovne, men våknet ved 23-tiden, da var det på tide med ny tablett. Gikk rett tilbake i senga, og en ny smerterunde meldte seg. Panikkgråting og nesten hyperventilering tok over, heldigvis kom Eileif opp og strøk meg på ryggen (han hadde nesten nettopp kommet hjem fra jobb). Det er jo ikke noe han kan gjøre for å hjelpe meg, men det var godt å ikke være alene.

    Sovnet heldigvis igjen, og da var jeg så utmattet at jeg faktisk fikk en ganske god natts søvn.

    Dro rett til tannlegen i morges, og etter litt undersøkelser var han klar til å trekke en eller flere tenner. Det var ikke jeg klar for på noen som helst måte, og det er jo der problemet ligger. Hadde jeg vært der i går, når det sto på som verst, kunne jeg kanskje ha klart å trekke. Men i dag har vondtene vært “normale”. Så da har jeg fått en ny time til uka, og da blir det beroligende og trekking. Så får jeg bare inderlig håpe at de beroligende tablettene virker godt nok til at jeg klarer å få ut ihvertfall en tann, og at jeg ikke får en ny runde med vondt før den tid.

  • Stille feiring i går

    Som nevnt i går, så vil ikke Eileif ha noe styr på dagen sin, og selv om jeg gjerne vil feire han, så får jeg gjøre det på andre måter enn med masse ståhei. Han jobbet formiddag i går, så jeg dro til byen for å handle inn gaver. Men først tok jeg en tur ut til Gjellestadhaugen for å ta bonusen til lab-runden jeg tok forrige helg. Det var jo den internasjonale geocachingdagen med suvenir i går, pluss at HQ ønsket at vi skulle prøve å sette ny verdensrekord i antall geocachere som logget minst et funn i går, så da måtte jeg jo bidra:

    Kom meg til byen og fikk handlet alt jeg trengte, og dro så hjem. Like før Eileif var ventet hjem, satt jeg på kaffe til han, og så tok Nairo og jeg oss en tur ut for litt trening. Godbitsøk i trær var like populært som sist:

    “Begge” er glansnummeret hans, det han alltid tyr til i håp om å få en godbit:

    Og så er det de ufrivillig morsomme bildene som gjerne dukker opp innimellom de litt bedre:

    Joda, han hadde akkurat funnet en godbit i bjørka 😉

    Så kom Eileif hjem, og da fikk Nairo springe til han:

    Og gratulere han med dagen:

    Resten av kvelden var nesten som en helt vanlig lørdag. Eileif laget mat (jeg foreslo at han kunne ta med noe hjem etter jobb, men han ville ikke), og så var det tid for litt gaver. Han ønsket seg et par dyre ting, så han fikk penger av meg, men han måtte jo ha noe å pakke opp også. Så det ble tre flasker med noe godt i, her er to av de:

    Jeg tenkte ikke på det selv, men den til venstre har et navn som kunne vært kallenavnet til Eileif. Den til høyre kjøpte jeg ene og alene fordi Eileif har en liten fascinasjon for vikingetiden.

    Så ønsket han seg notatblokker med ruter, og da tok jeg litt ekstra i:

    Den lille blyantspisseren falt i smak 😂

    Og et godt stykke utpå kvelden var det tid for dessert:

    Bløtkake og sjokoladekake til Eileif (han spiste halve av hver i går, og har dermed spist kake i dag også), og ostekake til meg. Namnamnam!

    Comments Off on Stille feiring i går
  • Verdens beste har bursdag

    Den aller, aller besteste har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noe styr på dagen sin, så nå på morgenen og formiddagen holder han seg på jobb, og så blir det en stille og rolig ettermiddag og kveld hjemme. Men det stopper meg ikke fra å gjøre bittelitt stas på han, og noen bilder fra det siste året må med. Først fra en kjøretur i februar:

    Så fra vår første tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i mars:

    Og fra vår andre tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i april:

    Tenk at denne mannen, som ikke er det minste interessert i caching, gidder å bli med meg ut, gang på gang, for at jeg skal få noen flere funn i statistikken min. Han er snill, han! ❤

    Siste bilde er fra en vedlikeholdstur på en av mine cacher nå i sommer:

    Varmt som juling, bratt som fysj, og en sliten Nairo med rennende øyne, men vi er like blide 😊

    Gratulerer så mye med dagen, kjære mannen min! Elsker deg til månen og tilbake 🥰😘