Litt om det meste

  • Nummer 13 – favorittcachekalender

    I dag tar jeg dere med nesten så langt nord som jeg har vært i dette landet, og til cachen Kobbvatn view (GC35QB6) i Sørfold i Nordland. Denne cachen fant Siv Anita og jeg fredagenNorge på tvers-turen vår i juli i år, da vi var på vei fra Bodø til Drag og videre inn til Hellemobotn.

    Cachen ligger på en liten rasteplass ved E6, og her er det ene og alene utsikten som har gjort at cachen har fått en favorittplassering. Se bare her:

    Nå hadde ikke vi det flotteste været denne dagen, men jeg klarer godt å forestille meg hvor vakkert det må være der når sola skinner på det turkise vannet. Vidunderlig!

    Det er også en liten kiosk på rasteplassen, hvor man kan få kjøpt både noe spiselig, noe drikkbart og souvernirer.

  • Nummer 14 – favorittcachekalender

    Jeg kunne ikke lage denne favorittlista uten å ha med minst en cache fra festningen vår, så 14. plass er derfor tildelt Bell Tower, Fredriksten Fortress (GCQ41D). Vi fant denne cachen 18. mai 2010, men siden cachen ligger litt “vanskelig” til, har jeg ikke noe fint bilde fra hverken området cachen ligger i eller utsikten vi hadde derfra. Istedenfor har jeg lånt et par bilder på nettet:

    Dette bildet er lånt herfra, og her skriver de blant annet at klokketårnet ligger på det høyeste punktet på festningen, og det første tårnet ble bygget i 1671. Det nåværende tårnet ble bygget i 1833.

    Klokketårnet er i sin hvite prakt veldig synlig nesten uansett hvilken retning du ser festningen fra, det er ikke lett å overse det på dette bildet tatt fra Halden havn, lånt herfra:

    Denne cachen fikk representere festningen på min favorittliste fordi den ligger sånn som den gjør. For oss med høydeskrekk er den en skikkelig utfordring, men man kan liksom ikke la være å ta den heller. Skulle dere bli fristet til å prøve dere, er min anbefaling: hold på løse ting og ikke ta med barn eller hund! 🙂

    Til slutt vil jeg vise dere denne videoen, som jeg tilfeldigvis så på festningens Facebook-sider. Bra laget og veldig informativ, jeg lærte masse nytt! Anbefales, selv om den varer over 11 minutter 🙂

  • Nummer 15 – favorittcachekalender

    SPOILERBILDE!!!

    Vi holder oss i Norge i dag, og nå skal jeg ta dere med på utsiden av Østfold, nemlig til Telemark og cachen En mark etter penger. (GC2W00H). Denne tok vi på bryllupsreisen vår, og den fortjener absolutt en plass på favorittlista.

    Navnet har cachen fått da det ifølge cachesiden en gang i tiden ble gjemt penger og tyvgods i et tre ved siden av cachen, og jeg så selv at det var en del mark rundt treet. Men denne var absolutt den søteste av de:

    Denne cachen er absolutt et godt eksempel på at bokser ikke nødvendigvis trenger å være bokser, og at litt oppfinnsomhet gjør at en cache fester seg godt i hukommelsen 🙂

  • Lappeuttrykk

    De fleste hunder har forskjellige ansiktsuttrykk, og vi mennesker liker å legge mennesklige betydninger bak de forskjellige uttrykkene. Jeg vet om fler Finske Lapphunder som har mange fler ansiktsuttrykk enn hva Nairo har, men av og til er jeg heldig og får fanget noen uttrykk med kameraet.

    Jeg synes det er ekstremt vanskelig å ta bilder av hunder i fart, så på den lille turen vi gikk i formiddag, gjorde jeg fler forsøk på å få noen “action-bilder” av Nairo. De fleste ligger nå i søplekassa på pc’en, men jeg sitter igjen med noen helt ok bilder.

    Så her har vi Nairo og noen av hans lappeuttrykk 🙂

    Lykkelapp:

    Vampyrlapp (hjørnetennene oppe er synlige):

    Smilelapp:

    Bråbrems-lapp:

    Og raptus-lapp:

    Stooooor lappelykke (og dermed også mammalykke) over å få springe fort i snø i dag 🙂

  • Nummer 16 – favorittcachekalender

    Vi beveger oss sakte men sikkert oppover mot 1. plassen, og i dag har vi kommet til 16. plass. Da vil jeg ta dere med til nærmiljøet vårt, nemlig til cachen Border WaterFall (GCGMM2). Elgåfossen er både Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, med en fallhøyde på 46 meter. Man kan krysse grensen mellom Sverige og Norge både i bunnen av fossen og på toppen av fossen via bruer som er satt opp, og i hele området er det rester etter Saga husmannsplass, med tømmerdrift, sag og mølle.

    Jeg har vært ved Elgåfossen utallige ganger, og cachen her fant vi 24. januar 2010 (linken går til den gamle bloggen min, faktisk ganske moro å bla gjennom den for å finne det riktige innlegget 🙂 ). Vi hadde tydeligvis en snørik vinter for snart 3 år siden:

    Og fossen var frosset på sitt største:

    Cachen her er lett å finne, og den ligger bare såvidt utenfor en av stiene i området. Det er selve området som gjør at cachen havner på min favorittliste, og så skal det jo sies at jeg har et ganske så personlig forhold til Elgåfossen, siden vi tok bryllupsbildene der:

    Absolutt verdt besøket hvis du kjører den blå-grønne veien Fylkesvei 22, og det er ikke mer enn ca 400 meter inn til fossen fra parkeringplassen ved veien. Fossen er på sitt vakreste ved høy vannføring, men da er det en risiko for at elven du må over ved parkeringplassen har gått over sine bredder, og da kommer du ikke bort til fossen derfra. Alternativ rute er å ta inn på svensk side (Vassbotten), kjøre opp til toppen og gå den lille biten til toppen av fossen istedenfor. Cachen kommer du da til ved å gå ned trappa ved fossen.

  • Utstilling i Dingle

    Jeg tror ikke det er så mange som gidder å dra på hundeutstillinger når man ikke stiller ut hunden sin selv, men jeg gidder 🙂 Og i dag ble også Eileif med meg, selv om han ikke synes det er kjempefestlig. Og ihvertfall ikke når det er mange blå grader, og utstillingen foregår i et ikke-oppvarmet ridehus. Men det var koselig å ha selskap!

    Dingle er et lite svensk tettsted ca en times kjøring sør for oss. Jeg var ikke sikker på hvor utstillingen skulle være, men siden Dingle stort sett bare består av en rundkjøring og noen få butikker, burde det ikke være så vanskelig å finne frem. Og det var det heller ikke 🙂

    Hovedgrunnen til at jeg ville dit, var at det skulle komme to Finske Lapphunder. Jeg har snakket litt med eierne deres i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og da er det jo alltid moro å møte de i virkeligheten også. Dessverre startet ikke bilen til den ene av de, men K og hennes Muffy (Lappizaros Malou) fikk jeg snakket mye med. Kjempekoselig!

    Muffy er ei søt jente som både utseendemessig og oppførselmessig er ganske så lik Nairo, men hun var trygg og rolig (i motsetning til Nairo).

    Jeg var en tur på Gårdsbutiken i går, og fikk der greie på at K (en annen K enn eieren til Muffy) skulle til Dingle med sin Grand Danois-valp Klepto, så jeg var forberedt på å titte etter de. Og det tok ikke lang tid før jeg fant de:

    K stiller ikke selv, så det ble Kleptos oppdretter sin jobb. Og han oppførte seg relativt bra i ringen, ihvertfall med tanke på hvor mye energi denne “lille” valpen har 🙂

    Det var bitende kaldt, så vi dro rett etter at rasene var ferdige i ringen. Aner derfor ikke hvordan det gikk videre med hverken Muffy eller Klepto.

    Gutta mine måtte en tur til søpledunken da vi kom hjem. Det snødde her hele onsdag, og selv om det ikke ligger mye snø, er Nairo overlykkelig over det lille som er:

    Nå blir det snart middag her i huset, og så skal jeg være barnevakt for snuppene til C i kveld. Har lagt frem juletreteppebroderiet mitt, kanskje jeg kan komme noen sting nærmere ferdig på den i kveld? 😉

  • Nummer 17 – favorittcachekalender

    På 17. plass ligger ikke mindre enn 13 cacher, nemlig trailen Skogen i Västra Götaland (GC34JYN er nr. 13 i trailen). Jeg har dessverre ikke noen bilder fra denne trailen, men et kart skal dere få:

    Trailen er den nestensirkelen med smileyer dere ser øverst i midten av bildet. Nederst til venstre ligger Uddevalla, så vet dere sånn cirka hvor vi befinner oss.

    Vi tok denne trailen 23. oktober 2011, og trailen er kjørbar hele veien. Sånn sett burde den derfor ikke havnet på noen favorittliste, for det er mye mer moro å gå en trail. Men runden får allikevel en plassering fordi de fleste av cachene her var veldig oppfinnsomme og inspirerende, og det var like moro å finne frem til hver enkelt av de.

    I mine øyne er en trail i utgangspunktet laget for å raskt få opp antall funnede cacher, og da legger cacheeierne (inklusive oss selv) gjerne ikke mye jobb i selve boksen. Men her avviker Skogen-trailen fra alle normer, og den anbefales derfor på det sterkeste hvis du skulle befinne deg i nærheten.

  • Nummer 18 – favorittcachekalender

    Vi holder oss i Østfold når jeg i dag presenterer 18. plassen i min favorittcachekalender. Cachen som har havnet på denne plassen, er Budalsvika (GCPF3B). Det er fler adkomster til Budalsvika, men begge gangene vi har vært der, har vi valgt å gå fra Sverige, fra et sted som heter Råbocken, som ligger midt mellom Ed og Nössemark. Da går turen ca 4 km hver vei gjennom Tresticklans nasjonalpark, og naturen er helt fantastisk her!

    Det er godt skiltet og merket, og stiene er nydelige. I de partiene det er vått, er det bygget opp “brygger” å gå på, men det er allikevel greit å ha skikkelige tursko på seg.

    Budalsvika er en hytte eid av Den Norske Turistforeningen, og du kan lese mer om hytta på Ut.no.

    Første gangen vi var her, var 3. september i år, og det var da vi fant cachen. Lettfunnet men allikevel godt gjemt, og det er sånn man vil ha det når man har gått i halvannen times tid.

    Vi gikk også hit 28. oktober. Da hadde vi egentlig et annet mål, men det ble droppet, og vi hadde en fin matpause ved hytta istedenfor.

    Jeg regner med at dere har skjønt at Budalsvika har havnet på min favorittliste nettopp fordi naturen er så vakker her. Tresticklan nasjonalpark har fler merkede løyper man kan gå, og jeg skal så absolutt teste ut alle sammen. Fine stier, nydelig natur, vakre små og store tjern, nei da kan ikke naturen i vårt nærområde by på særlig mer.

  • Nummer 19 – favorittcachekalender

    Vi fortsetter på nedtellingen, og har nå kommet til 19. plass. Her finner vi Jettegryte (GC378N5), og den befinner seg her i Halden, i nærheten av Erte.

    Ifølge Wikipedia, er en jettegryte et glatt og ofte sylindrisk hull i fast fjell. De har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen, og de varierer i størrelse fra noen få desimeter til mange meter, både i bredde og i dybde. Nord-Europas dypeste og bredeste finnes i Helvete i Oppland.

    Vi dro for å finne denne cachen 28. januar i år.

    Jeg minnes vinteren 2011-12 som snøfattig, men når jeg ser disse bildene igjen, ser jeg jo at vi hadde en del snø, ihvertfall akkurat denne dagen 🙂

    Jeg husker ikke hvor langt det er å gå inn fra parkeringsplassen til jettegryta, men turen går på fine skogsstier, og det er skiltet mot gryta.

    Denne cachen har fått en plass i favorittcachekalenderen min fordi den tar oss til et fantastisk naturfenomen. Som jeg skriver i det opprinnelige blogginnlegget, hadde jeg lenge hatt lyst til å ta turen inn dit, men skal jeg være helt ærlig, tviler jeg på at jeg hadde gjort det hvis det ikke var for cachen. Og nei, jeg tok ikke turen tilbake dit i sommer 😉

  • Nummer 20 – favorittcachekalender

    På plass nummer 20 finner vi endelig noe annet enn en lang skogstur til et utkikkstårn. På denne plasseringen har jeg nemlig Kaseneken (må leses på svensk) (GC20RR3). I Uddevalla i Västra Götaland står det et gammelt eiketre. Man kan se det fra hovedveien, men man må kjøre litt hit og dit for å kunne gå helt frem til det, og i forbindelse med en geocachingdag 23. oktober 2010, gjorde Eileif og jeg nettopp dette.

    Ifølge cachebeskrivelsen er det ingen som vet eksakt hvor gammel denne eika er, men det antas at den er minst 500 år gammel.

    Eika har overlevd en danske på jakt etter trevirke til båtbygging, orkanen som 2. juledag 1902 felte 600 andre trær i området og sprengning for tunneler like ved. Og siden det ikke er hver dag man har mulighet til å klemme noe som er over 500 år gammelt, benyttet jeg sjansen 🙂

    Kaseneken havnet på min favorittliste fordi jeg aldri ville ha fått oppleve dette majestetiske treet uten geocaching. Jeg er ikke spesielt botanisk interessert, men man blir litt andektig når man står ved siden av et så stort tre og tenker over hva treet har fått gjennomgå i så mange år.