-
Godt nytt år!
Så var 2013 i gang! Jeg har aldri noen nyttårsforsett, men jeg har en hel haug med ønsker for det nye året, så gjenstår det bare å se om noen av de blir oppfylt 🙂
Gårsdagen ble veldig stille og rolig. D dro til en kompis, så det var bare Eileif, Nairo og meg hjemme etter middagen. Var veldig spent på hvordan det skulle gå med Nairo, da han var ukomfortabel med smellingen forrige nyttårsaften. Heldigvis bor vi på landet, og det er ikke mye fyrverkeri her. Klokka 2350 ville han leke, men fem minutter senere smalt det såpass at han glemte hele tennisballen (favorittleka) og gikk hvileløst frem og tilbake et kvarters tid. Ikke noe sikling eller skjelving, bare litt ekstra pesing og urolighet. Sammenlignet med Arkas er Nairo veldig lite redd, men han blir uansett påvirket. Halv ett sov han godt, så det gikk fort over 🙂
Et nydelig vær ventet oss da vi sto opp i dag, så vi har tatt en liten runde rundt Elgåfossen nå på formiddagen. Elva ved parkeringsplassen hadde gått over sine bredder, så vi fikk ikke gått inn på norsk side. Istedenfor kjørte vi over grensa og opp til toppen av fossen, gikk over fossen, inn på norsk side og ned ved siden av fossen, så over bunnen av fossen og inn på svensk side igjen, og så opp og tilbake til bilen. En liten runde på 1,3 km, men det var godt å strekke litt på beina.
Ekstremt mye vann i fossen i dag, mildværet har gjort at ingenting er frosset.
Hvis dere ser på bildet over, helt i venstre billedkant litt over midten, så ser dere en grønn flekk med gress. Det er parkeringsplassen/rasteplassen på norsk side. Bildet er tatt fra Sverige 🙂
Sola er lav på denne tiden av året, noe som gjør at det er lett å få til motlysbilder. Ser dere Eileif og Nairo her? 🙂
Da jeg så Saltstraumen i sommer, klarte jeg ikke helt å ta inn over meg hvor store vannmengder som går i strømmen. Den samme følelsen fikk jeg i dag, da jeg sto ved siden av fossen og så på mengdene med vann som ble kastet utfor kanten og ned mot elva:
På bunnen av fossen, ved brua som går over elva, står dette skiltet:
Kan jo ikke annet enn å si meg enig i dette, selv om jeg kan bli flinkere på utrolig mange måter. Men jeg prøver ihvertfall 🙂
Når man går over brua i bunnen av fossen, får man vannspruten midt i ansiktet. Men man får også en fantastisk utsikt rett på fossen:
Det var rimelig greit å gå i skogen i dag også. Jeg har fått kjøpt brodder, og jeg tror jeg har blitt litt forelsket i de, for de gjør det jo så mye lettere å gå på isen som danner seg på stiene nå når det er mildvær. Eileif, som ikke har brodder og som går med Nairo, slet litt mer, så jeg tror nok at vi skal få kjøpt brodder til han en eller annen gang også 🙂
Ønsker dere et riktig godt nytt år! Håper dere får et år fyllt av positivitet, gode opplevelser, snille mennesker og alt annet dere ønsker dere. Og så håper jeg selvsagt at dere fortsetter å stikke innom her hos meg 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Tungt i snøen
De siste ukene har det ikke blitt mange turer på oss. Været har vært dårlig eller kaldt, og vi har vært pjuske i formen. Men i dag var det ok vær og vi er (bank i bordet) ikke syke, så da dro vi ut en tur. Valgte å gå til gapahuken, den turen går vi titt og ofte, og det er en grei liten tur på ca 3 km totalt.
Nairo var selvsagt lykkelig over å komme ut på tur, og spesielt siden det er snø, så da måtte han jo koste på seg opptil fler raptusanfall:
Og han måtte leke kenguru-lapp:
Det var ordentlig tungt å gå i dag. Ikke mer enn ca 10 cm snø, men med et tynt lag med skare på toppen, måtte vi uansett tråkke oss vei, og vi kjente det godt i beina da vi kom frem til gapahuken.
Gutta mine tok seg en velfortjent hvil:
Og så la vi i vei samme vei som vi var kommet. Jeg blir stadig tøffere når det gjelder å slippe Nairo litt, og det setter han selvsagt stor pris på:
Og han benytter absolutt anledningen til å springe fort-fort-fort 🙂
Det var godt å komme seg ut litt, selv om det tok mye lengre tid enn normalt og vi ble mye mer slitne enn normalt. Men nå er vi fornøyde, alle tre, og skal bare puste ut litt før vi fortsetter forberedelsene til i morgen 🙂
Del dette på:
-
Nummer 3 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
I dag avsløres 3. plassen! Nesten så jeg synes det er litt spennende selv 😉
I august i 2010 var Eileif og jeg på en 3-dagers geocachingtur. Vi kjørte indre Østfold nordover, svingte av vestover ved Kongsvingertraktene og kjørte hjemover på “bakveiene” parallelt med E6. Den første dagen på turen fant vi cachen som har fått 3. plass, og det er… *trommevirvel*… Part of flykningeruta, Hallangen (GC1X16T). Den ligger i Akershus, og den ligger langs flyktningeruta som ble brukt under 2. verdenskrig. Rett ved siden av ligger innsjøen Hallangen.
Vi startet jo vår geocachingkarriere i januar samme år, og var mest vant til å finne vanlige bokser under trær eller steiner, eller små bokser som sitter fast på skilt eller henger i trær. Derfor var denne litt vanskelig…
Det var en liten åpen plass rundt denne stubben, og jeg skal love dere at vi tittet på bakken under alle trærne og buskene som sto rundt plassen. Men ingen cache… Helt til vi oppdaget at stubben, som ikke er plassert der, den er rest etter et helt vanlig tre, kanskje så litt rar ut på den ene siden:
Her har altså cacheeier (som forøvrig har fler geniale installasjoner rundtomkring) skåret ut en del av stammen, kuttet til og festet døra og hult ut stubben inni for å få plass til en regular-cache (typ matboks-størrelse). Helt fantastisk, og absolutt verdt 3. plassen på min favorittliste! At cachen i tillegg ligger på et historisk område trekker bare opp på alle mulige måter! Anbefales! 🙂 Men vær kjapp hvis du skal finne denne cachen, for jeg leser nå i loggene at stubben har blitt invadert av maur og har begynt å råtne…
Del dette på:
-
Nummer 7 – favorittcachekalender
Plassen i dag har gått til nok en cache i vårt naboland, nemlig cachen Vita Sannar (GC12WKG). Vita Sannar er en campingplass i Mellerud i Västra Götaland, og den ligger ved innsjøen Vänern. Turen dit tok vi 17. juli 2010, da hadde vi en dagstur i de traktene og fant 11 cacher. Ikke det største utbyttet, men en fin dag.
Det er helt fantastisk vakkert her, og jeg forstår godt at det har blitt anlagt en stor campingplass her. Nå er ikke campinglivet noe som frister meg så mye, men for barnefamilier må dette være himmelen.
Men Vita Sannar har ikke fått 7. plassen bare fordi det er fint der, men også fordi cachen er oppfinnsom. Dette var første gang vi så en sånn type løsning, og vi slet lenge før vi fant den. Tar dere en titt på blogginnlegget jeg skrev om denne turen, finner dere et bilde av cachen. De av dere som driver litt med caching vil antagelig smile gjenkjennende til installasjonen, og kanskje minnes at dere også hadde problemer med å finne en slik første gangen 🙂 Det hadde nok vært veldig lett for cacheeierne å finne et mer bortgjemt sted å plassere en helt vanlig boks, men de har gjort det litt mer vanskelig med denne løsningen, og det setter vi pris på 🙂
Del dette på:
-
Lappeuttrykk
De fleste hunder har forskjellige ansiktsuttrykk, og vi mennesker liker å legge mennesklige betydninger bak de forskjellige uttrykkene. Jeg vet om fler Finske Lapphunder som har mange fler ansiktsuttrykk enn hva Nairo har, men av og til er jeg heldig og får fanget noen uttrykk med kameraet.
Jeg synes det er ekstremt vanskelig å ta bilder av hunder i fart, så på den lille turen vi gikk i formiddag, gjorde jeg fler forsøk på å få noen “action-bilder” av Nairo. De fleste ligger nå i søplekassa på pc’en, men jeg sitter igjen med noen helt ok bilder.
Så her har vi Nairo og noen av hans lappeuttrykk 🙂
Lykkelapp:
Vampyrlapp (hjørnetennene oppe er synlige):
Smilelapp:
Bråbrems-lapp:
Og raptus-lapp:
Stooooor lappelykke (og dermed også mammalykke) over å få springe fort i snø i dag 🙂
Del dette på:
-
Nummer 18 – favorittcachekalender
Vi holder oss i Østfold når jeg i dag presenterer 18. plassen i min favorittcachekalender. Cachen som har havnet på denne plassen, er Budalsvika (GCPF3B). Det er fler adkomster til Budalsvika, men begge gangene vi har vært der, har vi valgt å gå fra Sverige, fra et sted som heter Råbocken, som ligger midt mellom Ed og Nössemark. Da går turen ca 4 km hver vei gjennom Tresticklans nasjonalpark, og naturen er helt fantastisk her!
Det er godt skiltet og merket, og stiene er nydelige. I de partiene det er vått, er det bygget opp “brygger” å gå på, men det er allikevel greit å ha skikkelige tursko på seg.
Budalsvika er en hytte eid av Den Norske Turistforeningen, og du kan lese mer om hytta på Ut.no.
Første gangen vi var her, var 3. september i år, og det var da vi fant cachen. Lettfunnet men allikevel godt gjemt, og det er sånn man vil ha det når man har gått i halvannen times tid.
Vi gikk også hit 28. oktober. Da hadde vi egentlig et annet mål, men det ble droppet, og vi hadde en fin matpause ved hytta istedenfor.
Jeg regner med at dere har skjønt at Budalsvika har havnet på min favorittliste nettopp fordi naturen er så vakker her. Tresticklan nasjonalpark har fler merkede løyper man kan gå, og jeg skal så absolutt teste ut alle sammen. Fine stier, nydelig natur, vakre små og store tjern, nei da kan ikke naturen i vårt nærområde by på særlig mer.
Del dette på:
-
Nummer 21 – favorittcachekalender
På 21. plass har jeg nok et utkikkstårn, nemlig Skårefjell her i Halden (GC1VG1K). Jeg har visst om tårnet lenge, men vi tok ikke turen hit før 9. oktober 2011. Og da var det selvsagt en cache som var årsaken til at vi dro dit 😉
Det finnes ihvertfall 2 veier til Skårefjell. Den mest vanlige er fra Erte, men begge gangene jeg har vært der, har jeg gått via Klepper (andre gangen var 7. oktober i år). Dette er en liten skogssti som er godt merket, men parkeringsplassen er bare stor nok til 3 biler.
Tidvis kan det være litt bløtt her og der, men sånn er det jo når man går i skogen.
Vel oppe blir du møtt av tårnet og en gapahuk. Gapahuken er kjekk å ha hvis du blir overrasket av dårlig vær på veien opp, og det er også laget til en bålplass foran gapahuken, så det er fritt frem for å ta med litt ved og noen pølser, alltid kos med litt grilling.
Jeg er så glad for at det finnes ildsjeler som driver med frivillig arbeid som dette!
På grunn av høydeskrekken min har jeg ikke vært øverst i tårnet, men utsikten er formidabel fra den midterste avsatsen også:
Cachen her er en helt vanlig regular-boks. Ikke noe spesielt med den, men den havner i favorittkalenderen min fordi turen hit er så fin. 5,33 km tur-retur Klepper, og selv om det er litt stigning, er turen helt overkommelig både for store og små. Ifølge cachebeskrivelsen er det ca 5,5 km hver vei hvis man går fra Erte, tror jeg må prøve den veien en gang også.
Del dette på:
-
Nummer 22 – favorittcachekalender
Da har vi kommet til 22. plassen, og der har jeg Björnerödspiggen (GC1GY8G). Jeg har vært der to ganger. Første gang var sammen med Eileif 17. juni 2010, og det var da vi fant cachen der. Andre gangen gikk Nairo og jeg dit, da drev jeg med stigningstrening til Norge på tvers-turen i sommer (skal ikke skryte på meg at treningen hjalp…).
Björnerödspiggen ligger i Strömstads kommun i Västra Götaland, og begge gangene jeg har vært der, har jeg tatt utgangspunkt i en merket sti som går fra Krokstrand-traktene (fra øst mot vest). Der finnes det en ørliten parkeringsplass med et infoskilt. Men såvidt jeg har hørt, går det an å gå opp dit fra vest også, noe som virker logisk siden Bohusleden går over toppen.
Det er ingen superbratte partier oppover, det går mer jevnt og trutt mot toppen:
Og når man kommer opp, må man selvsagt en tur opp i utkikkstårnet:
Björnerödspiggen er 222 meter over havet, og er Bohusläns høyeste punkt. Utsikten er derfor formidabel:
Og det er også en gapahuk der, så man kan sette seg ned og nyte noe medbragt eller fyre opp grillen og kose seg med noen pølser:
Så hvorfor er denne med i min favorittcachekalender? Nok en gang er det naturopplevelsen som teller. Det er en litt mer slitsom tur enn det jeg helst vil gå, men belønningen er såpass stor med naturen og utsikten at det er verdt slitet. Og jeg er evig takknemlig for at folk legger ut cacher på slike steder, så man faktisk finner disse perlene. Og skulle du ta turen dit, må du huske på å skrive i gjesteboka som ligger i “postkassa” på venstre side av gapahuken, uansett om du skal finne cachen eller ikke 🙂
Del dette på:
-
Nummer 23 – favorittcachekalender
På 23. plass har jeg cachen Snarsmon (GC2T81X). Første gang vi var her, var 8. mai 2011, og ingen av oss hadde hørt om dette stedet før. Og det er en annen grunn for hvorfor jeg er så glad i geocaching, man får oppleve utrolig mange steder man ellers aldri ville ha hørt om eller dratt til.
På Wikipedia står blant annet følgende om Snarsmon:
Snarsmon er et skogsområde i Tanum kommune i Västra Götaland, ca 3 km nordvest for Vassbotten. I området finnes rester av bosetninger etter det reisende folket. Disse bosetningene ble anlagt ved slutten av 1800-tallet.På cachesiden står også dette:
Det er nå gravd ut 4 store og 2 små hus her, men det sies at det skal ha vært opp mot 30 bygninger i området. Snarsmon var et fristed for det reisende folket, men de ble jaget derfra rundt 1920.
Fra den offisielle parkeringsplassen, er det ca 2 km å gå inn til Snarsmon. Den første delen av veien er en bred grusvei, og så går man inn på en liten sti hvor det er lagt ut planker over de våteste områdene. Selve Snarsmon er en kupert åpen plass rett ved en myr.
Sist jeg var der, oppdaget jeg et skilting mot Snarsmon et lite stykke før den offisielle parkeringsplassen, så det er tydelig at man kan gå en runde der. Men da må man gå et stykke på asfalt til eller fra bilen.
Man går også forbi Ejgdesjön, en vakker innsjø:
Denne cachen har havnet på min favorittliste nettopp fordi naturen er så vakker og historien så interessant. Det er spennende å se restene av boligene, og å forestille seg hvordan det var å leve der, midt ute i skogen. Det er en lettgått tur som de fleste orker, og på de rette dagene kan man være heldig og få se dyr på turen også.
Del dette på:
