• Første uka i 2017 er straks over

    08/01/2017 /

    Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.

    Ukas høydepunkt:
    Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:

    Ukas nedtur:
    Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.

    Ukas savn:
    Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?

    Ukas hverdagsøyeblikk:
    Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.

    Ukas Nairo:
    Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.

    Ukas shopping:
    Må være dette:

    Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉

    Ukas strikketøy:
    Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:

    Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂

    Ukas naturbilde:
    Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:

    Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?

    PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.

    read more

  • Topp geocachingopplevelser i 2016

    06/01/2017 /

    På tide å ta et lite tilbakeblikk på geocachingopplevelser i 2016! Tidligere år har jeg kalt dette tilbakeblikket for Topp 5 geocachingopplevelser, men nå klarer jeg ikke helt å kutte ned lista til 5, så da får det bli så mange som det blir.

    Stort sett tar jeg bare tradisjonelle cacher, og veldig ofte blir det også en eller annen form for trail. Derfor er det vanskelig for meg å trekke frem fine oppgaver (mysteryer) eller forseggjorte cacher, siden jeg sjelden tar slike. Så denne oppsummeringen av opplevelser fokuserer helt klart på selve turen, stemningen og/eller naturen.

    Som vanlig kommer oversikten i kronologisk rekkefølge.

    Mitt aller første event holdt jeg 1. januar, og jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå. Været var ikke av det beste, grusveien inn til gapahuken var isete, og ville det dukke opp folk klokka 12 1. nyttårsdag?

    Vel, som vi kan lese av innlegget jeg skrev etter eventet, så var det helt klart en suksess. Og siden flere ønsket at dette skulle bli en tradisjon, avholdt jeg jo event 1. nyttårsdag i år også.

    6. mai tok jeg en fridag fra jobb. C og jeg skulle på konsert i Oslo på kvelden, men først måtte Nairo ha “svensketabletten” hos veterinæren. Og det er ytterst sjeldent jeg tar han med til veterinæren uten å gå en tur med han etterpå. Litt belønning må han jo få!

    Denne dagen bestemte jeg meg for å ta en runde på Erte, det var 3 uloggede cacher der og jeg kunne gå runden videre rundt Lille Erte. Da vi kom til den siste av disse tre cachene endret hele planen seg, på grunn av denne illsinte skapningen:

    Nå vil jeg jo ikke kalle dette for en fin cacheopplevelse, men at det var en opplevelse er det ingen tvil om! Ikke minst var det en opplevelse jeg håper aldri vil gjenta seg.

    Et par dager senere tok vi turen over grensa for å finne et par cacher. Den ene av de var Rövargrottan, og dette er et godt eksempel på steder man aldri ville sett hvis det ikke var for geocaching:

    Turen i seg selv var ikke noe spesielt, men det var utrolig moro å se denne store grotten, og det er ikke vanskelig å forstå at man kunne leve der for mange år siden.

    Så er vi over i juni, og akkurat den helgen Eileif og jeg skulle feire 5 års bryllupsdag skulle det også være et stort event på Spåtind. Vi logget Will Attend på event på både fredag og lørdag og på CITO på søndag, og jeg la planer for fjelltur på lørdagen. Målet for helgen var ikke å ta så mange cacher som mulig, men å kose oss, gå tur og nyte, treffe både kjente og nye bekjentskaper, ligge i telt og se ny natur. Og det var akkurat sånn vi hadde det.

    Fra den helgen vil jeg dra frem cachen vi fant på fjellturen, nemlig Solskiva:

    Vi skulle også vært på toppen bak i bildet, men som sagt, vi skulle kose oss og nyte, og derfor lot vi den være.

    Så måtte jeg dessverre en tur til Danmark. Nå er det på generell basis ikke noe galt i å dra til Danmark, men årsaken til turen for mitt vedkommende var bare trist.

    Men, jeg fikk logget to nye cacher i et nytt land når jeg var der nede, og det var jo en liten positiv side oppe i det hele. Den ene cachen ligger veldig nært bygningen på bildet over.

    I flere år har Nøve, Tove og jeg prøvd å få til en helg hvor vi kan møtes og gå tur og cache litt. I begynnelsen av juli fikk vi det endelig til, og det er en helg jeg kommer til å huske. Selvsagt på grunn av det fabelaktige selskapet man har i disse to damene, men også på grunn av naturen, turen og cachene. Vi tok flere cacher som er verdt et besøk i løpet av helgen, men den jeg vil dra frem er Sørbølkulpen:

    Helgen etter dro Eileif, Nairo og jeg til Skjåk. Vi tok så utrolig mange fine cacher at det nesten er urettferdig å bare fremheve én. Derfor linker jeg til fisken på Aursjoen, til Hold deg på matta, og til en fargerik drøm, men siden jeg for første gang fikk sett den fabelaktige utsikten over Geiranger, er det dette jeg vil vise bilde fra:

    Til sist kommer en cache fra en tur i november. Vi har begynt å ta for oss en del av øyene i den svenske vestkystskjærgården, og akkurat denne dagen dro vi til Öddö:

    Vinden, lyset, stemningen, opplevelsen, ja alt der ute var perfekt akkurat denne dagen, og hadde jeg hatt med meg nok mat, hadde jeg nok sittet der fremdeles. Cachen nærmest der bildet er tatt er denne.

    Tidlig i 2016 satt jeg meg et uuttalt mål om å ta minst 366 cacher i løpet av året. Ikke en hver dag, men sånn at jeg i gjennomsnitt ville finne minst en cache pr dag når året var slutt. Fasit endte på 386 funn (som også er ny personlig rekord i antall funn på ett år), så det klarte jeg med god margin takket være en skikkelig innsats på 83 funn totalt i november og desember.

    Andre statistiske ting jeg fikk gjort i 2016 var å logge 3 land på én dag (Danmark, Sverige og Norge), jeg kom 4 cacher nærmere å fullføre D/T-matrisen (mangler nå “bare” 29, og de er selvsagt av de vanskeligere), jeg fikk fylt ut en del hull i datomatrisen og mangler nå “bare” 164 datoer, og jeg satt ny personlig rekord i antall FTF på både én dag og på én kalendermåned med 9 stk i desember (event-FTF’er).

    Totalt sett er jeg utrolig fornøyd med cacheåret 2016. Jeg har ikke satt meg noen konkrete mål for 2017 annet enn å fortsette å kose meg med dette, nyte opplevelsene cachingen gir meg, og ikke stresse med å finne hverken mange, nye, gamle, vanskelige, store, små eller noe som helst annet.

    read more

  • På’n igjen :(

    04/01/2017 /

    Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg for 4 1/2 år siden hadde tre turer til tannlegespesialist i Moss? Hvis dere mot formodning vil friske opp minnet, kan dere lese om det her, her og her.

    I ett av de innleggene skriver jeg at jeg håper jeg kan se frem imot 10 år med kun vanlige kontroller, men så heldig var jeg ikke. Nå er det på’n igjen, og første operasjon var i dag. Jeg skal innover 4 ganger til i løpet av de kommende ukene, og det ville være å lyve hvis jeg sier at det går bedre denne gangen, eller at det er mindre vondt denne gangen.

    En liten selfie ca en time etter at jeg forlot tannlegestolen. Jeg vil påpeke at jeg først og fremst forsøker å smile (det er det munnen min strever med), mens øynene mine uttrykker overraskelse over manglende smil:

    Lekkert, sier du? Vær glad jeg ikke åpnet munnen så dere fikk en titt på hvordan det ser ut inni der. En rekke sting gjør faktisk fryktelig vondt nå som bedøvelsen har gått ut. Og smertestillende hjelper ikke, ihvertfall ikke i dag.

    Jeg har ikke noe nyttårsforsett om å prøve å bli mer positiv i hverdagen, men jeg kan ihvertfall si: one down, four to go! Og så har jeg fått inntrykk av at jeg slipper “modelleiren” denne gang, og DET er jeg glad for, det! Men akkurat nå er det bare vondt.

    read more

  • Desemberboka

    02/01/2017 /

    Det ble nesten to bøker i desember, men jeg har noen få sider igjen i bok nummer to, så den blir med i januaroppsummeringa istedenfor.

    Boka i desember heter Barndomshjemmet, og er skrevet av Lisa Jewell:

    De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammelt steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varmt og koselig kjøkken og med late, solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
    Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker i årene som følger. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.

    Og her er min omtale:

    Rot fra ende til annen. Altfor mye hopping i tid, og nesten klin umulig å huske hva som har skjedd i de forskjellige tidsepokene. En total skuffelse som får terningkast 2 ene og alene fordi jeg føler jeg blir kjent med mammaen i boka, en spennende person. Uten henne ville det blitt terningkast 1.

    Det er kanskje verdt å nevne at på bokelskere.no har det blitt trillet 50 terningkast på denne boka, og den har i gjennomsnitt fått terningkast 4,4. Så det er ingen tvil om at det er noen som liker boka bedre enn meg.

    read more

  • Godt nytt cacheår-event

    01/01/2017 /

    Godt nytt år!

    Siden fjorårets Godt nytt cacheår-event var så vellykket, måtte jeg jo selvsagt holde et event 1. nyttårsdag i år også. Jeg følte litt på at fallhøyden var stor, men i mine øyne var dagens event like vellykket som fjorårets. Kanskje enda litt bedre på grunn av det nydelige været vi fikk i dag:

    Selv om vi var på plass et kvarters tid før oppsatt eventstart, hadde det faktisk kommet 3 deltakere når vi var på plass. Tror de var glade for at vi fikk igang bålet, for selv om det var strålende sol, så har temperaturen gått litt nedover det siste døgnet.

    Det strømmet på med folk, i all hovedsak kjentfolk fra både nær og fjern. Utrolig koselig!

    Jeg har 17 nick i loggboka, og selv om det er litt færre enn i fjor, så er jeg allikevel imponert over hvor mange som tar turen til skogen langt ute på landet midt på dagen 1. nyttårsdag.

    Latteren satt løst (jeg har en tendens til å legge hodet mitt på hoggestabben, så da får jeg bare ta imot ertinga som kommer min vei 😉 ), skravla gikk i ett, og det ble grillet både pølser og minimarshmellows:

    Tusen takk til alle som kom, jeg setter umåtelig pris på å få være en del av dette herlige miljøet!

    Nesten en time etter at eventet egentlig skulle være slutt, satt vi kursen mot to cacher jeg ikke har tatt. Det trengs hjelpemiddel for å få tak i de, og siden vi ikke har sånt tilgjengelig, hadde jeg egentlig avskrevet å noensinne få logget disse to. Men nå var det noen som heller ikke hadde fått tatt de som hadde hjelpemiddel, og vi kunne få slenge oss med de.

    Nå viste det seg at en av disse cachene lå ødelagt og lett tilgjengelig på bakken, så den kunne vi fått logget uten hjelp. Men nå fikk vi logget begge to, og å allerede ha 3 funn på årets første dag er jeg veldig fornøyd med.

    Oppsummering av mitt cacheår 2016 kommer i løpet av en ukes tid, følg med!

    read more

  • Romjulstur til Nordens Ark

    28/12/2016 /

    Til jul i fjor fikk vi støttemedlemsskap hos Nordens Ark for 2016. Det betyr at vi har fri inngang til parken gjennom hele året, og vi har allerede vært der en gang i år. Men det er for lite, så da tok vi turen i dag også. Formen min er ikke 100 % enda, men med nok klær og å ta det med ro, gikk det helt fint.

    Den røde pandaen er en vakker skapning:

    De spiser jo for det mest bambus, men denne hentet seg noe annet godt:

    Asiatisk villhund er en ny rase på Nordens som vi ikke har sett før. Dessverre var det ikke stort vi fikk sett til den i dag, da den tok livet helt med ro på en stein langt bak i innhegningen:

    De 9 ulvene parken har for øyeblikket så vi ingenting til. Men jerven hadde ikke noe imot å vise seg frem:

    Snøleopardene satt på sine faste plasser, høyt oppe i fjellsiden:

    Det var den persiske leoparden som stjal vår oppmerksomhet i dag. Dette var hannen, og han var veldig aktiv:

    Vi fikk også høre på stemmeprakten hans, for noen fantastiske lyder! Og for en bass! Glemte helt å filme, for det skulle dere ha hørt!

    I innhegningen ved siden av gikk mor med to barn. Vi så bare ett av barna, og ikke fikk jeg noe godt bilde av de heller, men dere får et inntrykk av størrelsene. Ungene er nå ca 6 måneder gamle:

    Gaupa tok livet helt med ro foran huset sitt, kanskje det hadde blitt for mye mat og for sene kvelder i jula?

    Det samme gjelder egentlig for amurtigeren:

    Vi hadde noen supre timer der nede i nydelig sol og uten vind. Og så har jeg bestemt meg for at jeg må komme meg ned dit en eller annen gang når det er snø. Forhåpentligvis har jeg da også et teleobjektiv til det nye kameraet, det var ikke lett å få de bildene jeg ville ha med kit-objektivet.

    read more

  • Juletre, og julaften med nogo attåt

    25/12/2016 /

    Jeg er ekstremt kresen på juletrær. De skal være i rett høyde, ha en jevn helling utover fra topp til bunn, de skal være lubne, og de skal være tette. Og det skal være vanlig gran. Punktum finale. Plasttre har aldri vært et alternativ, da det selvsagt også skal lukte grantre i huset. Så hva i himmelens land skjedde i år???

    Jeg har egenhendig, på eget initiativ, kjøpt et falskt juletre. Jeg!!! Spør meg ikke hvorfor, jeg aner ikke hvilke argumenter jeg har brukt ovenfor meg selv engang.

    Lekkert? Nja, not so much. Til og med Nairo ser skeptisk ut:

    Hvordan resultatet ble? Det kommer, det kommer 🙂

    Utover kvelden lille julaften kjente jeg at formen var nedadgående, men jeg satset alt jeg hadde på at det var ekstremt kortvarig.

    Litt av årets julepynt:

    Da jeg våknet julaften var det ingen tvil om at jeg var blitt dårlig. Feber og sår hals. Så konklusjonen min må være: ha aldri ferie, man blir alltid syk uansett.

    Etter at Eileif hadde hentet mamma, tok han med Nairo ut for en tur. Der møtte de en løs hund, og selv om de hadde vært borti hverandre, trodde Eileif at det hadde gått fint. Nairo hadde haltet bittelitt på vei hjem, så jeg tok en sjekk, men fant ikke noe galt.

    Advarsel! Potensielt ekkelt bilde følger etter neste avsnitt! Scroll fort forbi hvis du vil lese hvordan resten av julaften gikk.

    En liten halvtime før middagen var ferdig, oppdager jeg noen blodflekker på gulvet, og da var det bare å sjekke Nairo igjen. Og joda, oppe på toppen av høyre frambein var det et hull:

    Ikke mer enn 2-3 mm i diameter, oppdaget vi etter å ha fått vasket bort en haug med blod og klippet litt pels. Jeg har ikke vært borte i sånt før, så jeg følte det var helt riktig med en telefon til veterinærvakta. Hun forklarte meg hva jeg skulle gjøre, og Nairo overrasket igjen med å være tålmodigheten selv, så nå skyller vi og passer på at det holder seg åpent og fri for smuss, og det går kjempefint. Bank i bordet, ikke noe problem så langt, og det virker ikke som han har noe vondt.

    Så da ble det julemiddag hos oss også. Nydelig kalkun som vanlig:

    Legg merke til at glassbjellene som i fjor hang i den nederste gardinstanga i år har totalt overtatt den øverste gardinstanga, og det er knapt så jeg har plass til noen flere.

    Mamma måtte skjære opp mer kalkun underveis i middagen. Hun og Nairo har aldri blitt noen perlevenner, men jeg skal love dere han er glad i henne når hun lager mat:

    Etter litt rydding og avslapping i hver vår sofa/stol, var det høy tid for pakker. Nairo var også klar for pakker:

    Og som dere ser, ble ikke treet så aller verst. Det er jo ingen tvil om at det er av plast, men utifra mine kriterier så scorer det ganske høyt på lista. Det kunne vært bredere ned mot bunnen og det kunne absolutt vært tettere, men til den prisen er det helt greit. Så får vi se om jeg får abstinenser etter et ekte tre neste jul, eller om dette blir tatt frem igjen 🙂

    Nairo fikk gaven sin, og han er en racer på å pakke opp:

    Og vi tre tobeinte fikk også så mye fint! Jeg fikk så masse som jeg ønsket meg! Og så fikk jeg masse annet som passet perfekt, så det har vært en nytelse å gå gjennom alt igjen i dag og rydde det på plass.

    Det tok litt tid før Eileif skjønte hva den siste gaven han fikk var:

    Men det var en dobbel hengekøye til turbruk, noe han har sagt lenge at han ønsker seg.

    Husker dere i våres, når jeg sa at jeg la vekk strikketøyet for sommeren? Det var en blendahvit løgn, for jeg har strikket som besatt i hele sommer for å bli ferdig med ikke mindre enn 4 julegaver, og her er mamma sin:

    Trekantskjerf og pulsvanter, akkurat som jeg har strikket til meg selv før. De tre andre settene gikk til jentene i Grillkløveret, her er fargene de har fått:

    Jeg har festet på et ørlite hjerte som det står Made with love på.

    I dag har Eileif kjørt hjem mamma, og ellers har det vært sløvings på høyt nivå. To halvdårlige filmer har vi sett, og vi har forspist oss på restene fra middagen i går. En perfekt 1. juledag!

    Håper dere alle hadde den perfekte feiringen i går, uansett hva perfekt er for dere, og at dere får en fortsatt god jul!

    read more

  • Jeg klarte 100 turdager i 2016!

    23/12/2016 /

    Dagens tur gikk til Eskeviken. Det kunne virke som ren galskap å dra til by’n på lille julaften når jeg ikke hadde noe å handle, men det ligger en liten trail med cacher i Eskevikenskogen, og den ville jeg ta.

    Vi har cachet her ute før, men det var lenge før det var vanlig med trailer, og da var det vel bare et par cacher vi tok. I dag var planen langt flere, men like etter at Nairo og jeg kom inn i skogen møtte vi et jaktlag som skulle i den retningen Nairo og jeg kom til å ende opp i, så da endret jeg planen og gikk for 6 cacher, 5 i trailen og 1 utenom. Det ble funn på alle sammen.

    Den cachen som er utenom trailen ligger ved Rødnabbene, et tidligere badeeldorado for haldenserne med restaurant, båthus og stupetårn. Driften ble avviklet i 1957 på grunn av forurensning i fjorden, og nå er det bare ruiner igjen. Det er snakk om at noen ønsker å sette det i stand, men om det blir virkelighet gjenstår å se.

    Jeg hadde aldri vært her før, så dette var interessant!

    Utsikt inn mot Sauøya, der vi cachet for ikke lenge siden:

    Det er fullt mulig å gå inn i bygningen. Jeg følte meg ikke helt høy i hatten, jeg aner jo ikke hvordan det ser ut under, rett ned i sjøen:

    Men det har helt klart vært en vakker bygning! Se bare bjelkene i taket som strekker seg i bue inn mot midten. Og om ikke så lenge er det vegg-til-vegg-teppe der også 😉

    Jeg har vel skrevet før at man kan se Nexanstårnet (Norges høyeste bygning) nesten uansett hvor man er i Halden, og Rødnabbene er ikke noe unntak:

    På vei tilbake til bilen fulgte jeg altså ikke trailen, men kom inn på en større sti. Og da gikk jeg forbi dette overhenget med bålplass:

    Et perfekt sted for en cache, tenkte jeg for meg selv. Helt til jeg kom hjem og så at det allerede ligger en cache her og den tok vi for 6 år siden. Hukommelse er en rar ting 😉

    Dette ble altså den hundrede turdagen i 2016, så jeg klarte det med grei margin. Jeg var litt stressa nå i høst da jeg synes jeg ikke lå såpass på forskudd som jeg ønsket, men heldigvis har vi ikke hatt noe snø, så jeg har kunnet gå tur stort sett hver helg. Totalt har jeg gått 373 kilometer på disse 100 turene. Ikke et veldig høyt snitt på 3,7 km pr tur, men helt akseptabelt. Og det skal også sies at jeg har gått mer enn det i løpet av året, men det har vært turer jeg ikke har regnet inn i utfordringen min. Og så blir det helt sikkert noen turer til før året er omme, men nå er jeg ferdig med de 100 turene. Hurra! 🙂

    read more

  • Årets beste julegave

    22/12/2016 /

    Årets beste julegave har kommet på forskudd, og den er ikke engang til meg. Samtidig får den en stor påvirkning på mitt liv, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er like lykkelig nå som jeg var for to år siden da jeg skrev dette innlegget.

    Rett etter nyttår begynner denne skjønne mannen:

    i praksis for dagpenger på den arbeidsplassen han har hatt sommerjobb og vikariater hos de siste årene. Etter å ha vært der en stund starter han på lastebilsertifikatet, og når han har fått det sertifikatet, får han fast jobb på den samme arbeidsplassen!

    Jeg vet han er nervøs nok angående det sertifikatet som han er, så jeg skriver ikke noe om hverken når han skal starte eller hvor langt tidsperspektivet er, men jeg vet han kommer til å klare det!

    Og det å vite at denne følelsesmessige, psykiske og økonomiske usikkerheten nå går mot en slutt er altså den aller beste julegaven vi kunne ha fått. Hurra!!!

    read more

  • Adventsevent i Sponvika

    18/12/2016 /

    Det siste adventseventet ble holdt i Sponvika i dag, og siden det ble holdt på dagen, dro Eileif, Nairo og jeg utover. Eileif slapp Nairo og meg av da vi tok av inn på grusveien, så Nairo og jeg fikk gått inn til eventstedet. Selv om klokka hadde passert 11 med god margin, var det nesten soloppgang:

    Turen ble ikke på mer enn såvidt over 1 km, men det var utrolig deilig:

    Eventet skulle ikke begynne før klokka 12, så da tok vi med oss Nairo de få meterne fra bilen og til eventstedet i håp om at det skulle bli god trening for han blant få folk. Og det gjorde det! Litt skummelt var det jo, men han fikk lukta på flere, og han hadde til og med halen oppe ved flere anledninger. Sånt varmer i mammahjertet!

    Det er forøvrig første gang Nairo er med på event, normalt er han hjemme eller i bilen. Og vi satt han tilbake i bilen før det ble altfor folksomt, sånn at det bare skulle være positivt for han.

    Jeg trodde ikke jeg hadde vært på denne plassen før, men da jeg kom opp, kjente jeg meg igjen med en gang. Arkas og jeg gikk masse turer i dette området, men da gikk vi fra en helt annen side, og ikke var jeg klar over den gang at Kyststien passerer her.

    På den ene siden hadde vi utsikt mot Gamle Svinesundsbru:

    Og på motsatt side kunne vi skimte havet.

    Det kom godt med folk i dag, koselig for CO.

    Det ble sluppet 9 cacher med event-FTF, og de lå selvsagt langs veien jeg gikk på vei inn til eventet. Så da gikk jeg samme vei tilbake 🙂 To biler med eventdeltakere tok meg fort igjen, og resten av veien ut klarte jeg nesten å ta de igjen ved hver eneste cache.

    I tillegg oppdaget jeg i dag at jeg har nådd mitt ytterst private cachemål i år! Mer om det når oppsummeringsinnlegget kommer en eller annen gang på slutten av året eller helt i begynnelsen av januar.

    read more