-
Tilbake hos Personal Shopper i Ski
Mamma og jeg var jo hos Personal Shopper i februar (les mer om det her og her), og jeg har hatt lyst til å dra tilbake. Når min gode venninne C hadde lyst til å ta turen, fant jeg ut at jeg skulle gi henne en konsultasjon i kombinert bursdags- og julegave, og i går dro vi innover grytidlig og var fremme på Ski Storsenter klokka 10:00.
Siden dette var første gang C var hos Shopperen, startet det med farge- og behovsanalyse og en liten samtale:
Så gikk C og jeg rundt og tittet litt (og jeg fikk også logget en cache) imens Siv hentet klær, og 45 minutter senere var C igang med prøving. Denne toppen var knallfin på henne!
Denne “tunika-toppen” og fake skinn-jakka var også kjempestilige på:
Hun prøvde selvsagt mye mer, og hvis jeg ikke husker helt feil, endte hun opp med å kjøpe buksa, toppen på det første bildet, skinnjakka på det andre bildet, et skjørt og en annen topp.Hun var veldig fornøyd med konsultasjonen, men følte hun fikk litt for kort tid på å bestemme seg for hva hun ville kjøpe, så vi får se om hun beholder alle plaggene eller om hun returnerer noe.
Det var på høyt tid med noe mat, nå var vi sultne begge to. Vi rakk også å ta en liten runde på senteret, før det var min tur hos Siv. Siden dette var min andre gang, var det selvsagt ikke nødvendig med noen fargeanalyse. Jeg fortalte litt om hva jeg var på jakt etter, som generelt var mer jobbklær, men også litt mer spesifikke ting. Og imens Siv tok utfordringen, var det nok en liten runde på senteret på C og meg.
Så var det tid for prøving. En av tingene jeg spesifikt var på jakt etter, var blå jeans. Jeg har to sorte jeans, så jeg ønsket en annen farge å variere med. Gjennom bildene vil dere se to forskjellige blå jeans, jeg var veldig fornøyd med begge to.
Denne toppen falt jeg også for:
Sist jeg var her inne, prøvde jeg blant annet en sort skinnjakke (det er bilde av den i det første innlegget jeg linket til øverst). Jeg synes den var kjempestilig, men turte ikke å kjøpe den. Nå hadde tanken om en skinnjakke modnet litt i hodet mitt, så jeg hadde et håp om at Siv skulle plukke ut en ny skinnjakke til meg i dag, men valgte å ikke si det til henne. Selvsagt plukket hun ut en skinnjakke (fake skinn vel og merke):
Denne genseren og skjerfet likte jeg også veldig godt!
Her har jeg fått plukket bort de tingene jeg absolutt ikke ville ha, men det var fremdeles altfor mye på garderobestangen, så jeg slet virkelig med å plukke ut det som skulle bli med hjem:
Men her er det jeg kjøpte:
Jupp, skinnjakka ble med hjem! Nå gjenstår det å se om jeg er tøff nok til å bruke den 😉
BH’en og skoene kjøpte jeg utenom.
Jeg var veldig usikker på hvilken av jeansene jeg skulle kjøpe, da jeg likte begge to veldig godt. Men jeg ville ha en jeansblå, og da ble det den lyseste. Hadde jeg hatt råd, hadde den mørkere absolutt blitt med, den også.
Fargekladden til venstre i bildet er et lite skjerf, og siden det har så mange farger i seg, passer det til veldig mye.
Den petroleumsblå toppen er en kortermet løs sak, og den med stjerner er en tilsvarende langermet løs sak.Det var så mye mer jeg hadde lyst til å kjøpe med meg, men jeg prøvde å tenke praktisk i forbindelse med jobb, og derfor droppet jeg de litt varmere genserne, slik som den lyngfargede på det nederste bildet av meg. I tillegg var det en blå langermet løs sak med pyntesnøring i utringningen som jeg virkelig likte, men jeg ga meg selv litt stramme tøyler og sa at én langermet løs sak fikk holde.
Men dette kan funke, det:
Og dette også:
I tillegg har jeg selvsagt de forrige klærne jeg kjøpte, og nå har jeg enda flere variasjonsmuligheter.Jeg er nok en gang kjempefornøyd med opplevelsen og resultatet, og kan igjen på det varmeste anbefale en tur til Personal Shopper Siv på Ski Storsenter! Husk at det ikke er kjøpeplikt.
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen!
Del dette på:
-
Leggvarmere og pulsvanter i restegarn
Det går unna med strikkinga for tiden, men så lenge det bare er småting jeg strikker, er det jo ikke noe rart at det går fort.
Jeg hadde noe restegarn, og da ville jeg strikke leggvarmere. Det var fremdeles garn igjen da jeg var ferdig med de, så da ble det pulsvanter i tillegg. Begge deler ble laget etter samme modell som pulsvantene jeg har strikket tidligere.
Siden jeg strikket leggvarmerne på langs og så sydde sammen til slutt, så klarte jeg ikke for alt i hele verden å skjønne hvordan jeg skulle få til vrangbord oppe og nede. Så da strikket jeg glattstrikk øverst og nederst, og riller på midten. De sitter såpass stramt rundt leggene at det ikke er noen fare for at de sklir ned uansett, selv om det selvsagt hadde vært bedre med en vrangbord.Jeg ville at disse skulle se litt shabby ut, derfor er ikke overgangene mellom fargene “pene”.
Pulsvangene/de fingerløse gjorde jeg litt penere:
Begge deler er ordentlig rask og tankeløs strikk, helt perfekt for restegarn og når man multitasker ved å se på tv eller skravle samtidig 🙂Følg gjerne Facebook-siden til bloggen!
Del dette på:
-
En veldig rolig helg
Jeg har vært flink jente denne helgen og tatt livet helt med ro. Det har nesten gjort fysisk vondt i kroppen av å ikke kunne gå ut og nyte det fantastiske høstværet disse to første dagene i oktober, men jeg fant ut at det var bedre å ta det rolig nå og forhåpentligvis få noen fine turdager mot slutten av neste uke, enn å pushe meg nå og kanskje måtte ligge rett ut i ferien min.
Så jeg har brukt helgen til å bruke opp internett opp til flere ganger, jeg har sett både dønn kjedelige tv-program og veldig bra tv-program, jeg har spist nydelig mat som mannen min har laget, jeg har dyttet i meg både c-vitaminer og e-stoffer, og jeg har strikket.
Jeg har også prøvd å få av Nairo en haug med pels, han røyter noe så inn i granskauen for tiden. Nå ser jeg i sosiale medier at veldig mange lapphunder røyter nå, men jeg tror ikke Nairo har røytet så ille før noen gang. Eller så er det jeg som har fortrengt det 😉 Det er ikke noe unormalt at hunder flasser når de røyter, men nå ser det ut som noen har strødd mel bak på ryggen hans, helt ned mot halefestet. Han er tørr i pelsen, han klør, og han blir dritt lei meg når jeg drar ut dotter som sitter halvveis fast.
Men han og jeg hadde en kjempefin liten treningsøkt tidligere i kveld! Bare litt triks-trening på kjøkkengulvet, men han hadde en utrolig fokus i kveld, helt ulikt han. Var nesten vondt å stoppe mens leken var god, men det er det som er hemmeligheten ved å trene med han. Strekker jeg strikken litt for langt, blir han kranglete og utålmodig.
Og så fikk vi en nydelig solnedgang i kveld:
God søndagskveld, alle dere fine leserne mine 🙂Følg gjerne Facebook-siden til bloggen!
Del dette på:
-
Hele 4 bøker i september!
Det er nesten helt utrolig, men jeg leste ferdig hele 4 bøker i september! Nå skal det sies at jeg nesten var ferdig med en bok når august ble september, og spesielt de to neste var veldig lettleste. Den siste gikk fortere unna enn forventet også.
Så hva har jeg lest? Den første jeg leste ferdig i september var den siste i trilogien jeg har lest i litt feil rekkefølge, nemlig Den som tier av Brenda Novak:
Innbyggerne i Stillwater i Mississippi stiller spørsmål om mord. Igjen. Det har gått tjue år siden faren til Madeline Barker forsvant. Til forskjell fra de fleste andre, tror ikke Madeline at stefamilien hennes har noe med det å gjøre. Men da farens bil blir funnet i sjøen ved steinbruddet, er det endelig et bevis på at han ikke bare dro sin vei. Dessuten finner politiet noe i bagasjerommet som tyder på at det handler om verre ting enn mord. Som siste utvei bestemmer Madeline seg for å kontakte en privatdetektiv selv om både politiet og familiens hennes misliker det. Men da privatetterforskeren Hunter Solozano begynner å komme frem til en del sjokkerende bevis, er det noen i Stillwater som er fast bestemt på å sette en stopper for Madelines jakt på sannheten. Noe som betyr å stoppe henne. For godt.Min omtale:
Etter å ha lest bok 1 og 2 i feil rekkefølge (var ikke klar over at det var en trilogi), var det befriende å få lest denne. Nå kjente jeg handlingen og personene, og jeg var spent på slutten.
Selve storyen var litt annerledes fra andre gjennomsnittlige krimbøker, og det likte jeg. Slutten ble litt for klisjéaktig, men allikevel har serien fenget meg.
Bok to fikk terningkast 3 (fordi jeg leste den først, og dermed ikke fikk noen sammenheng), bok en og tre har fått terningkast 4.Den neste boka hadde jeg egentlig tenkt å spare lenge, glede meg til, men jeg klarte ikke la den ligge. Så da ble det Harry Potter and the Cursed Child Parts I & II av J. K. Rowling, Jack Thorne og John Tiffany:
It was always difficult being Harry Potter and it isn’t much easier now that he is an overworked employee of the Ministry of Magic, a husband, and father of three school-age children. While Harry grapples with a past that refuses to stay where it belongs, his youngest son Albus must struggle with the weight of a family legacy he never wanted. As past and present fuse ominously, both father and son learn the uncomfortable truth: sometimes, darkness comes from unexpected places.
Jeg gruet meg litt til å lese på engelsk, det er flere år siden sist jeg leste en engelsk bok, men det gikk veldig fint. Min omtale ble dette:
Så annerledes, og allikevel så Harry Potter. Veldig lettlest, og for første gang på lenge hadde jeg ikke lyst til å legge fra meg boka.
Den magiske verdenen er lett gjenkjennelig, og selv hoppingen hit og dit og her og der er lett å følge med på. Tar meg selv i ønske meg mer, akkurat som jeg gjorde da den siste boka i den originale serien var ferdiglest.
Terningkast 5.For ikke lenge siden vant jeg boka Alt for Norge av Jon Gunnar Arntzen:
Dette er historien om det norske kongehuset, slik fire generasjoner nordmenn har lært det å kjenne siden en liten familie steg i land i Kristiania en snøtung novemberdag i 1905. Alt for Norge byr på et nostalgisk og fargerikt tilbakeblikk på begivenhetene som i løpet av 100 år har formet vår mest offisielle familie. Gjennom hverdag og fest, gleder og sorger, små og store hendelser gis et innblikk i kjente og mindre kjente sider av våre kongeliges liv og virke. Sammen med et rikt bildeutvalg beskrives Slottets og kongegjerningens utvikling, i takt med tidens utfordringer og forventninger. Det er en minnerik fortelling om hvordan tre konger og deres familier har satt sitt preg på vår oppfatning av oss selv og landet vi lever i.Egentlig ganske snodig å hoppe fra en verden full av magi til et sammedrag av den norske kongefamiliens historie. Omtalen min ble som følger:
Godt skrevet, gode sammendrag, og god sammenheng gjennom boka. Som rojalist skulle jeg gjerne sett at boka var 500 sider tykkere og mye mer detaljert, men denne gir en god innføring i vårt kongehus’ historie.
Terningkast 5.Den siste boka heter Hannah, og er skrevet av Nick Alexander:
“Hva ville du ha gjort om din første
kjærlighet kom tilbake for å tilby deg
alt du noensinne har drømt om?”Hannah er trettiåtte år og tilfreds med sitt liv som hustru og
ikke minst mor til Luke, sin elleve år gamle øyensten. Forholdet
til mannen Cliff er trygt og stabilt, og etter femten års ekteskap
har hun klart å fortrenge ungdomstidens ville drømmer og
slå seg til ro med hverdagslivets mange små gleder.
Denne sommeren har hun klart å få med seg Cliff på å leie
et hus utenfor Grasse ved den franske riviera sammen med
søsteren Jill og hennes homofile venn Tristan. Det som skulle
være noen deilige uker med familieferie tar imidlertid en uventet
vending når et spøkelse fra fortiden melder sin ankomst.
I en atmosfære av sjalusi og sterke følelser tvinges Hannah
til å stille spørsmål ved mye av det hun til nå har trodd på.Min omtale:
En ekstremt lettlest bok som sparer på overraskelsen helt til slutt. Overraskelsen ble litt for unaturlig og lite troverdig for meg. Men resten av storyen synes jeg var bra, og der synes jeg forfatteren har vært flink til å beskrive følelser og stemninger.
Terningkast 3 (en sterk sådan).Nå har jeg gjenopptatt mitt evigvarende forhold til Stephen King, og er spent på hva denne boka bringer.
Følg gjerne bloggens Facebook-side!Del dette på:
-
Nede for telling
Jeg har hanglet skikkelig denne uka, formen har mildt sagt vært elendig. Egentlig er jeg overrasket over at det ikke skjer oftere, jeg jobber tross alt blant annet på en barneskole. Men jeg har jo ikke like mye kontakt med barna som lærerne har, så det er kanskje ikke så rart allikevel?
Om det er smitte fra jobb eller noe helt annet som river i kroppen min nå om dagen, har jeg ikke peiling på, men nede for telling er jeg. Så for å være på den sikre siden, og prøve å fjerne dette hva-det-nå-er før det slår ut i blomst, så er disse mine venner for tiden:
I morgen SKAL jeg på jobb uansett, det er ingenting å diskutere. Så jeg vurderer å ta en ordentlig tidlig kveld i kveld og satse på at vinden som røsker i husveggene ikke holder meg våken. Ja, Eileif sover på sofaen så Nairo ikke holder oss våkne 😉 Del dette på:
-
Tilbake på Saltö
Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger vi har vært på Saltö, men det er til stadighet cacher der ute vi ikke har tatt, og det er et nydelig turområde, så det er helt greit å dra dit flere ganger.
Nå har det kommet en lengre trail der ute, og 10 av cachene i den trailen gikk vi etter i dag. Trenger ikke gå mange skritt fra parkeringsplassen før den nydelige naturen åpner seg:
I dag gikk vi store deler av turen helt inntil havet. Og det er igjen noe med dette havet, altså, det er så mektig og fascinerende, og jeg klarer liksom aldri å se meg mett på det:
Polerte steiner i mangfoldige fargevarianter, og hav så langt øyet kan se:
Gutta mine <3
Vi måtte over en del rullesteinstrender i dag. Ikke det enkleste å gå på, men åh så vakkert å se på:
Det ble hyppige pauser i dag. Ikke fordi vi var slitne, men fordi det var altfor mye å ta bilder av:
Som dere ser, så rekker Nairo tunge til all denne fotograferingen 😉Lettskyet vær og nesten vindstille. Nesten ikke andre mennesker på tur enn oss. Cacher som leder vei, og som er enkle å finne. Nydelig natur. Man kan virkelig ikke ønske seg annet av en lørdag.
Det var litt båttrafikk, og sammen med den lille vinden lagde de litt bølger som skylte inn over strendene:
Den siste lille biten tilbake til parkeringsplassen gikk gjennom den nydelige skogen:
Det ble dessverre en DNF på den siste cachen, men vi skal nok finne den neste gang vi tar turen tilbake til Saltö. For det er fremdeles mange cacher å ta av på denne vidunderlige øya. Del dette på:
-
Kluter
Etter all strikkinga mi i vinter og i våres, har det vært litt roligere på den fronten i sommer. Men da vi var i Skjåk i sommer, ramlet jeg tilfeldigvis innom en kombinert kles- og garnbutikk, og da ble det med meg to multifargede garnnøster hjem. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke de til, men det har blitt to kluter, og jeg har mer garn igjen:
Jeg har aldri strikket med et slikt garn før, så det var en ny og spennende opplevelse. Ikke var jeg helt sikker på hvilken pinnestørrelse jeg skulle bruke heller, da forslaget på magebåndene åpenbart var feil.Så på den brune kluten strikket jeg med pinne 3 1/2, og der strikket jeg 4 pinner med 3r og 3 vr, før jeg så forskjøv på de neste 4 pinnene så det ble rett over vrang og vrang over rett, og dermed fikk jeg rutemønster. I tillegg klarte jeg faktisk å lage en hempe for oppheng, selv om jeg ikke ble helt fornøyd:
På den blå kluten gikk jeg ned til pinne 2 1/2 og strikket 3r og 1vr på alle pinnene. Jeg forventet et helt annet resultat enn det jeg fikk, men det tror jeg har med antall masker å gjøre. Sånt skjer, sånt lærer man av, og det er ikke så nøye når det er snakk om en klut, liksom.
Det blir nok mer klutstrikking, da jeg har en hel bok med mønster på kluter og håndklær, og jeg har en haug med garn innkjøpt for akkurat det formålet. Så får vi se hvor dreven jeg blir etterhvert. Moro er det ihvertfall å ha noe å pusle med mens jeg ser på tv, strikking er faktisk ganske avhengighetsskapende! Del dette på:
-
Halden by day and night
Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.
Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:
To av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:
Utsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:
Det går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!
Brusboksen kunne vi jo ha fjernet…De tre søstrene samlet på én kanon:
Vi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:
Vi hadde så flaks med været i går!I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!
Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:
Rundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang! Del dette på:
-
Jeg drømmer om et flatt fjell
Se for deg at du står over tregrensa, naturen strekker seg ut i det uendelige foran deg. Et lite stykke til venstre ser du et vann, og en rolig elv som slingrer seg i din retning. På din høyre side, og så langt du kan se, ser du små topper, høye topper, bratte topper, flate topper, bølgende topper.
Fra Norge på tvers-turen i 2012.Du setter kursen mot vannet for å se etter den perfekte teltplassen, samtidig som du ser at fjellformasjonene endrer fasong etterhvert som du nærmer deg de; går forbi de.
Og så kommer det store spørsmålet: hvordan kom du deg opp hit? Og det er der jeg vil dra fokus tilbake til tittelen på innlegget: jeg drømmer om et flatt fjell. For jeg må bare innse at denne kroppens tilstand ikke egner seg til å gå ørtogfjørti høydemeter fordelt på minimalt med lengdemeter.
Fra Aursjoen 2013.Så jeg drømmer om å finne et fjell hvor jeg kan kjøre opp. Ta på meg storsekken og gå en mil til den perfekte teltplassen, og så heller gå opp på de bølgende og slakke toppene med bare liten sekk. Vite at jeg når som helst kan gå tilbake til teltet, istedenfor å bære det med meg.
Fra Spåtind/Solskiva 2016.Og her kommer dere inn i bildet. For jeg er sikker på at noen av dere som titter innom her i ny og ne vet om akkurat dette fjellet, vet hvor det er og hvor jeg kan kjøre og gå. Ikke nødvendigvis nå i høst, men en eller annen gang. Og skulle det ligge noen cacher der, er det en stor bonus, men ingen absolutt nødvendighet. Kan du hjelpe meg å få drømmen om et flatt fjell oppfylt?
Del dette på:
-
Den vanlige turen
I dag gikk Nairo og jeg det vi kaller “runden”. En grei tur på ca 3,8 km, som jeg egentlig begynner å bli dritt lei, men som er veldig kjekk de dagene jeg ikke gidder å sette meg i bilen for å finne et annet sted å gå tur.
Kompaktkameraet ble med meg, og det ble litt leking med filtre underveis. Men det pleier å være greit å starte med begynnelsen, og denne runden starter med et par hundre meter på asfalt:
Så går den over på en grusvei som føles flere kilometer lang, selv om den ikke er det:
Det hadde bøttet ned vann i et par timer på morgenkvisten, og akkurat blitt opphold når vi gikk ut. Men fremdeles hang skyene lavt og tungt, og med et dramatisk filter, ser det enda mer truende ut enn det var:
Når den strake grusveien går over til å være gårdsplass, svinger vi inn i skogen. Vi følger en traktorvei som er full i gress, men siden både vi og andre bruker denne strekningen en del for å lufte hunder og hester, klarer vi stort sett å holde stien åpen:
Så kommer vi over på noen få hundre meter med grus, og der kom jeg over denne:
Jeg gjetter på rev, hva tenker dere det kan være fra?Så tilbake i gresset, og etter en stund kommer vi til et dike/en grøft, som er brattere/dypere enn jeg klarte å få frem på bildet under her. Men det er alltid spennende å komme hit etter at det har regnet, for jeg vet aldri hvor langt jeg må hoppe, eller om det går an å gå tørrskodd over. I dag gikk det fint, jorda hadde tatt til seg mesteparten av regnet:
Tilbake på grusvei, Nairo trasket avgårde i kjent stil: ørene ut til siden og hengende hale:
De siste 500 meterne er asfalt, og her satt jeg på det dramatiske filteret igjen:
Det blir jo unektelig veldig stilig, men også veldig urealistisk. For dette var sånn det så ut i virkeligheten:
Og sola var virkelig på plass de siste 100 meterne:
Der veien gjør en sving helt bakerst i bildet, det er ca der jeg tok det første bildet. Og da kan man tydelig se hvor mye været endret seg på bare 45 minutter.Har dere vært noe ute i dag? Lang tur, kort tur, topptur, sjøtur, fjelltur, skogstur, hagetur, bytur, sykkeltur, båltur, eller kanskje en form for tur jeg ikke har tenkt på en gang?
Del dette på:
