-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2015
Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.
2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.
I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.
Været var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.
Hvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:
Det er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.
Mestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.
Som nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.Flest funn på ett kalenderår: 303.
Flest funn på én dag: 56.
Flest funn på en helg: 56.
Flest funn på en kalendermåned: 93.
Flest fylker på én dag: 5.
Flest kommuner på én dag: 13.
Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
Flest FTF på én dag: 7.
Flest FTF på en kalendermåned: 8.
Måneder i strekk med FTF: 4.
Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
Fylt 8 hull i D/T-matrisen.Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!
Del dette på:
-
Takk for i år
Så har vi kommet til den siste dagen i 2015. Jeg vil bare benytte anledningen til å takke hver og en av dere for at dere stikker innom her og for at dere legger igjen en kommentar. For meg er blogging en dialog mellom dere og meg, så uten dere hadde det blitt fryktelig trist og ensomt her.
Jeg ønsker dere en riktig fin feiring i kveld. Men uansett hvordan dere velger å feire, så ta vare på hverandre, ta hensyn til hverandre og ikke gjør noe dumt. Husk at det er mange som er glad i akkurat deg!
Og hvis jeg får komme med et lite ønske sånn helt på tampen, så må det være at dere venter til så nærme 12-slaget som mulig med å sende opp fyrverkeri. Det er så mange, både firbeinte og tobeinte, som er redde for lydene og lysene. Hvis dere dropper hele fyrverkeriet, blir jeg enda mer glad.
Avslutter med et bilde av årets siste soloppgang:
Takk for det gamle året, og er riktig godt nytt år til dere alle <3Del dette på:
-
Spredte middager
Den siste matkassa før jul ble levert 14. desember, den uka Eileif jobbet kveld. Det betød at vi måtte putte alt som kunne fryses i fryseren og heller spise disse middagene de dagene vi faktisk skulle spise middag sammen. Her er menyen:
Vi startet 20. desember med Kjøttpai:
Og resultatet er: enkelt, lettvint og godt. Litt mye tomater for min smak, men det er jo bare å sløyfe.Dagen etter ble det kveite:
Altfor mye løk i tomatsalsaen, blomkålkremen ble løs men god på smak, og kveita var vel den fisken jeg har likt minst til nå. Men vi spiste opp alt.Bittelille julaften spiste vi ravioli:
Dette likte ingen av oss, og det er vel første gang jeg synes porsjonen har vært liten.Lille julaften lagde jeg for en gangs skyld middag, og da ble det sei:
Lett å lage, helt greit å spise. Altfor mye tomater igjen, og det beste med denne retten var vel rømmedressingen.Siste rett denne gang spiste vi i går, og det var Red rub-kylling:
Dette ble “ukens” vinner, veldig godt! Eple i tzatzikidressing var nydelig, krydderet på kyllingen var nydelig.Nå dropper vi matkasse en stund, skal bli spennende å se hva vi kommer til å lage på nytt, og om vi blir flinkere til å bruke noe av tilbehøret til andre retter.
Del dette på:
-
Late juledager
God romjul!
Hos oss går livet i sakte fart om dagen, helt nydelig!
Julaften var akkurat så stille og deilig som vi liker den. Mamma og Eileif sto for nydelig kalkunmiddag, og Nairo pyntet seg i noen få sekunder:
Den ene lysslynga på juletreet fant ut at det ikke ville lyse mer, så da ble halvparten av gavene liggende i skygge:
Det var SÅ mye fint under treet! Nairo pakket som vanlig opp pakker selv, mamma fikk både ting hun ønsket seg, ting hun ikke visste at hun ønsket seg men som hun ble veldig glad for, og spiselige ting. Eileif ønsket seg hovedsaklig penger, men han fikk også masse annet som han både jublet over og lo av. Og jeg fikk nesten alt jeg ønsket meg og masse mer som jeg er veldig takknemlig for.Desserten orket vi som vanlig ikke, og det ble tidlig kveld på meg (også som vanlig).
I går var den tradisjonelle sløvedagen her i huset. Eileif kjørte hjem mamma, ellers tok vi livet helt med ro, og jeg orket til og med å se ferdig en Harry Potter-film. Normalt går de så sent at jeg sovner før de er ferdige.
I dag var det på høy tid å strekke litt på beina. Hadde et par cacher som trengte vedlikehold, og så tok vi samtidig turen til et lite tjern vi ikke har vært ved før. Lett tilgjengelig og veldig vakkert!
Som dere ser, var vi der midt på dagen, men kamerainnstillinger kan gjøre at det ser ut som kvelden:
Turen ble ikke særlig lang, men akkurat i dag var det helt greit. Nairo skulle helt sikkert ønsket seg noe mer, men han har egentlig ligget rett ut i to dager, og han maser ikke, så da har nok han noen late juledager også.
Håper dere har en fin romjul uansett hva dere gjør!Del dette på:
-
God jul!
Så er det julaften morgen. Eileif er noen timer på jobb, og jeg sitter og nyter dagens første kopp te og planlegger i hodet mitt hva jeg må ha gjort før Eileif og mamma kommer.
Vi fikk gjort en hel del i går, blant annet den obligatoriske juletrepyntingen:
Som vanlig går juletreet i rødt og gull, med noen få innslag av hvitt:
Godnissen er også på plass:
Det er Eileif som har stått for det meste av julepyntingen i år, jeg har bare sørget for å sette frem de tingene jeg virkelig vil ha frem.Julebjellene i glass tør jeg ikke ha på juletreet i redsel for at de skal ramle av og knuse. I år ble de derfor hengt opp på gardinstanga på kjøkkenet. Akkurat plass til alle 13:
Får jeg en ny i år, må vi finne en ny plass til de.Så ønsker jeg dere en riktig god jul. Håper dere alle får en deilig julaften sammen med akkurat de dere vil feire med, at julematen blir perfekt, at gavene er nøyaktig det dere trengte og ønsket dere, og at dere i kveld går til sengs med et smil om munnen.
God jul!
Del dette på:
-
En annerledes uke
Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!
Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.
Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.
Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.
I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.
Vi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på 😉Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:
I dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!Del dette på:
-
Yngre eller eldre?
Da jeg øste ut av meg om noenogførtiårskrisa, var det grå håret mitt en av frustrasjonene. Jeg har aldri vært noe glad i å gjøre endringer, hverken når det gjelder hårfarge, hårfrisyre eller hva som helst ellers. Nå følte jeg at det absolutt var på tide med en eller annen forandring, men jeg kviet meg veldig for å klippe det kort, for å farge det eller for å gjøre noe annet drastisk.
Så får jeg en kommentar på blogginnlegget om at jeg burde stripe håret, og den tanken festet seg umiddelbart i hodet mitt. Jeg har hatt blonde striper to ganger tidligere, den første gangen var jeg antagelig rundt 12 år, den andre gangen var jeg nok tidlig i 20-årene. Denne gangen hadde jeg ingen formening om farge, jeg bare sendte en sms til frisøren min, og sjokkerte henne med å be om time for striping. Hun måtte lese sms’en flere ganger og dobbeltsjekke at det faktisk var jeg som sendte den, det sier litt om hvor godt frisøren min kjenner meg eller? 😉
Grytidlig i går morgen troppet jeg opp og satt meg godt til rette i stolen. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på…
Men, jeg stoler på frisøren min, jeg har tross alt gått til henne i over 20 år, med bare noen få opphold som skyldes helt andre ting enn at jeg ikke har vært fornøyd.Jeg tenkte aldri på å ta noe etter-bilde i går, så det gjorde jeg i dag etter hårvasken. Kan ikke huske jeg noen sinne har hatt så flokete hår som jeg fikk i dag, og brusete er det også, men her er resultatet:
Ikke synlig, sier du? Hva med denne siden da?
Du tør kanskje ikke spørre om mistankene dine er riktige, så jeg sier det bare rett ut: jupp, jeg har farget mer grått! Hele poenget skal altså være at det ser ut som om jeg har stripet hele håret, og ikke bare farget luggen grå, slik mange har trodd i alle år. Ergo: mer naturlig enn om jeg hadde stripet rødt eller svart eller lilla. Blondt hadde liksom ikke helt funket sammen med grått og den kalde brunfargen det naturlige håret mitt har.Så nå gjenstår det å se om folk tror jeg er yngre og med vilje har stripet håret mitt grått, eller om de tror jeg er eldre og har denne mengden grått naturlig. Eller om jeg bare rett og slett har gått utenfor komfortsonen min og for en gangs skyld gjort noe sprøtt :p
Sleng over forslag til neste kapittel i Kjersti-gjør-ting-hun-normalt-aldri-gjør-føljetongen! Med tanke på at jeg har vært ombord i båt OG stripet håret i løpet av to døgn, er det aldri godt å vite hva det neste blir 😉Del dette på:
-
Valpekos
Ahmakoira har sitt første valpekull, og i går tok jeg derfor turen til Skien for å lukte på og kose med de 4 små pelsdottene. Forrige gang jeg var der kjørte jeg Oslofjordtunnelen og så noen småveier ned til Skien, rett og slett fordi jeg hater å være på vannet. I går bestemte jeg meg for å utfordre meg selv og ta Moss-Horten-ferga, og for å se om min ekstreme evne til å bli sjøsyk hadde avtatt siden sist jeg var på vannet. Svaret ble at den nok hadde avtatt, men jeg ble uggen på vei til Horten, og så gikk det bedre på returen. Men jeg var så heldig at jeg fikk med meg en vakker soloppgang ihvertfall:
Etter å ha kjørt noen mil på E18 og så en liten stund opp gjennom Porsgrunn, kom jeg frem og fikk en herlig velkomst. Først en klem og så en haug med nusser:
Og selv om det helt klart er veldig stas med valpenusser, så er det like stas med nuss fra Storm, valpenes “onkel”:
Det er slitsomt å være liten pelsdott, så soving skjer både titt og ofte. Her er det Quenya som har sluknet:
Og her sover Arda sin søteste søvn:
Jeg er ikke sikker på hvem av de sorte den til venstre her er, men jeg mistenker at det er gutten i kullet, Eldamar, da han er veldig glad i “onkel” Storm. Til høyre ligger Quenya:
Og her blir Arda veiet. Ikke noe vits å våkne av den grunn 😉
Mamma Nova er ei flink og tålmodig mamma, og vakker er hun også:
Valpene fikk være ute en liten stund, og de benyttet sjansen til å spise litt. Synes dette bildet var så herlig, en liten valpehale under mammas store hale:
Vakre små lapphundrumper:
Jeg er igjen ikke sikker på hvem den sorte i bakgrunnen er, men hvis vi gjetter det er Valinor, har jeg fått med bilde av alle de fire små vidundrene.Jeg storkoste meg fra start til slutt i hele går. Masse skravling (er det noe Annikken og jeg er flinke til, så er det å skravle!) og masse kos med både små og store hunder. Synd det er så himla langt mellom Skien og Halden!
I dag og i morgen har jeg ferie fra jobbene, men jeg var allikevel tidlig oppe i dag for en avtale i byen. Hva slags avtale det var får dere se i morgen 😉
Del dette på:
-
Tre middager
Denne uka ble det Adams originalkasse 3 dager på oss da det har vært flere dager jeg ikke har spist middag hjemme. Og denne ukens meny så slik ut:
Om tirsdag var derfor middagen Thailands currygryte:
Denne smakte ganske likt en annen suppecurry vi har pleid å lage før. Hot-hot og veldig godt! Fiskerettene fortsetter å overraske meg positivt, Eileif synes det var sånn midt på treet.Torsdag ble det Tacogryte:
Det hintet av sjokolade smakte jeg ikke stort til, og jeg synes egentlig ikke at selve tacokjøttdeigen var spesielt god. Men jeg hadde aldri smakt spelt før, og det var en smak jeg har lyst til å stifte nærmere bekjentskap med, for det var godt!I går var det Svinekoteletter på menyen:
Det ser jo litt stakkarslig ut på tallerknen, men det var det på ingen måte! Røstipotetene var virkelig gode og blir forhåpentligvis en gjenganger her i huset. Pastinakk var også en ny smak for meg, og den vil jeg også ha mer av! En svinekotelett/-filet er jo hverken mer eller mindre enn en svinekotelett/-filet, og hvitløkssmør er heller ikke noe spesielt, selv om det er veldig godt.Jeg sliter med å velge en favoritt denne uka for alle tre rettene var alt i alt gode, men jeg tror det må bli gårsdagens, og jeg tror også Eileif er enig med meg der, både i smak og i hvor enkelt det var å lage.
Del dette på:
-
Geocaching i finværet
Nydelig vintervær etter en natt med kuldegrader gjorde at vi bare måtte komme oss ut. Målet ble de siste 6 cachene i PT’en som ikke er langt hjemmefra, de andre har vi tatt i to omganger tidligere.
Vi kjørte til den første uloggede cachen, parkerte der, og la i vei. Ikke lenge etterpå skvatt jeg da jeg oppdaget denne karen:
Ved nærmere ettersyn oppdaget vi at den var litt stor og veldig flat, og den hadde ihvertfall én artsfrende i en strømstolpe litt lengre bort. Artig at noen har hengt opp slike!Hele turen gikk langs grusvei, for det meste med skog og noen spredte hus og hytter. Cachene ble funnet en etter en, og vips sto vi med nydelig utsikt over Nedre Elgvann:
Nairo ville helt sikkert ha likt å bo her, og det var faktisk et hus/en hytte like utenfor høyre bildekant:
Og når han i tillegg hørte en bil på veien, ble han veldig oppmerksom og lurte på hvem som beveget seg inn på hans enemerker:
Den siste cachen lå ved Øvre Elgvann:
Og på vei hjem fikk vi sola midt i fleisen, ordentlig deilig!
Nå prøver vi å få varmen i kroppen. Jeg var nemlig på julebord i går, og Eileif gidder sjelden å fyre opp når han er alene hjemme, så vi hadde 13 grader i stua når vi sto opp i dag. Brrr!!!I morgen skal jeg på valpebesøk! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men jeg bare MÅ en tur til Skien for å se på de små vidundrene! Tro meg, det kommer et blogginnlegg om de også 🙂
Del dette på:
