-
Knall og fall og jæ… bløt!
I dag tok Nairo og jeg turen tilbake til Björnerödspiggen for å gjøre oss ferdig med cachene der. Det er cachene langs stien opp fra sørvest vi ikke hadde tatt alle av, og med det fantastiske høstværet som har vært i dag, måtte vi bare ut.
Vi la i vei, og selv om første cache innebar mer bushing enn jeg synes er moro, så var det godt å bli ferdig med den. Cache nummer to endte dessverre som DNF, da jeg ikke gadd å tilbringe mer enn 20 minutter med å lete. Så ja, jeg må tilbake enda en gang.
Videre oppover gikk det greit med de siste 5, de var stort sett alle der koordinatene sa de skulle være. Den siste var like i nærheten av disse tripp-trapp-tresko-soppene:
Det var faktisk et øyeblikk hvor jeg lurte på om en av soppene var cachen jeg leita etter, men jeg hadde ikke lyst til å ta på de før jeg måtte.Vi tok oss en pause på toppen, bare koste oss i solskinnet og stillheten:
Det vil si…Nairo er jo ikke kjempegod på å slappe av hvis han ikke er ordentlig utslitt, så han vandret rundt og rundt meg, tygget litt på noen greiner og tittet seg rundt:
Like før vi skulle gå fra toppen, hører vi to skudd i det fjerne. Dette stresset Nairo veldig opp, og jeg klarte ikke helt å roe han ned før vi hadde gått en god stund.Jeg vurderte å lete etter den cachen jeg ikke fant på vei opp, men jeg hadde bare lyst til å komme meg tilbake til bilen.
Det var halvbløtt i terrenget i dag etter de siste dagers nedbør, så jeg passet hele tiden på hvor jeg satt beina. Kom til et lite område med vann og gjørme midt i stien, så jeg skulle sette beina på den våte mosen til høyre for stien før jeg gikk videre opp på en stor stein på venstre side. Det jeg ikke oppdager før jeg har prøvd å sette ned beina er at den våte mosen ikke var noen våt mose, men en dyp sølepytt. Dermed ender jeg med begge beina nedi 50 cm vann og overkroppen boms ned på den store steinen. Ordene som kom ut av meg da gjengis ikke på trykk!
50 cm er litt under en tredjedel av min totale høyde, så ja, jeg var bløt til midt oppe på lårene. Kliss, dryppende våt. Merkelig nok kjentes føttene tørre ut, og jeg tenkte at jeg nok en gang var strålende fornøyd med turstøvlene mine, men jeg fant fort ut da jeg kom hjem at jeg var våt i beina også.
Venstre arm tok av for fallet, ihvertfall kjentes det ut sånn der og da. Men etterhvert som jeg nærmet meg bilen kjentes ikke armen så ille ut, og jeg ble egentlig ganske positivt overrasket, jeg var redd jeg hadde slått meg skikkelig.
Utover ettermiddagen fant jeg ut at venstre hofte og øverste delen av venstre lår også hadde tatt av for mye av sammenstøtet, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha et saftlig blåmerke der i løpet av en dag eller to. Og armen har virkelig begynt å verke, så den er nok stiv og støl i morgen.
De første gangene vi gikk til Björnerödspiggen, likte jeg virkelig turen opp. Uansett hvilken vei opp vi tok. De siste gangene jeg eller vi har vært der, har det alltid vært noe som har gått galt. Ikke alvorlig galt, men småting som gjør at turen ikke blir noe koselig. Og nå har jeg lyst til å boikotte hele piggen, jeg må bare finne den siste cachen først!
Del dette på:
-
Investering, til salgs og litt annen shopping
Helt siden vi var på Vehuskjerringa og frøs oss gjennom en natt i telt, har jeg vært på utkikk etter nye soveposer til oss. Soveposene vi har er nok best til overnatting inne i hus og hytter, og ikke i telt i temperaturer ned mot 0. Men soveposer er dyrt! Spesielt når det er noen krav man gjerne vil ha oppfylt. Og så skal man i tillegg tenke på både det ene og det andre, som fyll, T-comf, lengde, vekt og gudene vet hva annet.
Her om dagen ble jeg oppmerksom på at det var storsalg hos G-Sport, så jeg sendte Eileif ut dit for å ta en titt. Han hadde fått en liste med spesifikasjoner på sovepose, men jeg hadde egentlig ikke noe tro på at han skulle finne noen som oppfylte alle kravene. Det gjorde han heller ikke, men han kom jaggu hjem med nye poser til oss, og jeg tror de kan bli bra! Og ikke minst, de var billige!
McKinley Tur-11 heter posen, T-comf -5 grader. Vekta er egentlig i høyeste laget, 1,9 kg. Lengden er altfor lang, hvis ikke Nairo bestemmer seg for å synes det er ok med sovepose og vil være fotvarmeren min 😉 Ikke har den sklisikkert underlag heller. Men…jeg tenker også en del på at Eileif og jeg kanskje tilbringer maks 5 dager i telt pr år, og stort sett bare på sommeren eller tidlig høst, og med de kriteriene i bakhodet klarer jeg ikke helt å synes det ville vært ok å bruke et par tusen kroner hver på soveposer. Så jeg er positiv og tror at disse posene blir veldig bra for oss.En ting posene har, og som var ett av mine krav, var innerkrage som kan strammes:
Selv om jeg er mest glad i å ligge på magen med en arm under hodet, så tror jeg det er lønnsomt for meg å finne en annen liggestilling i soveposen for å få benyttet kragen og dermed holde meg så varm som mulig på kroppen.Eileif kom også hjem med selvoppblåsbare liggeunderlag:
Jeg har alltid vært skeptisk til oppblåsbare liggeunderlag, har fått for meg at det ikke skal mer enn en kongle eller en kvist til for å stikke hull på de, men nå har vi de, og jeg skal fortsette å være positiv og tenke at dette går veldig bra 🙂 Vi trenger bare et regntett trekk til de, sånn at det går an å feste de på utsiden av sekken uten at de blir våte hvis det kommer en skur.Totalt sett kostet posene og underlagene ganske mange hundrelapper. Men jeg ser på dette som en investering, og pengene tas fra en sparebøsse som er ment for nettopp slike ting, ting vi ønsker oss, men som vi ikke vil ta av husholdningsbudsjettet for å kjøpe.
Jeg har shoppet litt andre ting i det siste også. I noen uker har jeg vært på desperat jakt etter noen pene og komfortable sko som jeg kan bruke på jobb. Jeg har alltid vært superkresen når det gjelder sko, og når jeg i tillegg ikke er villig til å betale mange kroner for sko, er det vanskelig å finne noen. Men så kom jeg over disse:
Og jeg synes faktisk de var både fine, komfortable og diskrete. De føltes litt trange, men når jeg prøvde en størrelse større, kunne jeg like godt ha tatt på meg klovnesko, så det måtte bli disse. Brukte de med tynne nylonstrømper én dag på jobb, og hadde så vondt i føttene at jeg hadde lyst til å kappe de av meg. Så hvis det er noen som selv bruker eller kjenner noen som bruker str. 36 eller kanskje også 35 (de var merket med str. 36), så selger jeg disse for kr. 150,- (kr. 299,- nye). Kan avtale prøving her i Halden. Kontakt meg via kommentar her, eller send en mail til kjersti sånnkrøllafating pilaris punktum net.Noen dager senere kom jeg over disse skolettene:
For dere som har kjent meg mellom 8 og 10 år, er nok disse så langt fra hva dere var vant til å se meg bruke. Men for dere som har kjent meg siden tiden på videregående, er nok disse ganske nært et kjent syn på mine bein. De siste årene har jeg jo omtrent bodd i joggesko og turstøvler, men før det brukte jeg stiletter daglig, og derfor er disse hælene veldig ulikt meg. Men tilbake i skoletiden var det cowboystøvletter det gikk i i mange år, og disse har jo et snev av cowboypreg over seg. Fin høyde på hælen, behagelige å gå i, og ikke for varme på denne tiden av året, hvor det er ned mot 0 grader på morgenen og opp mot 20 grader på dagen.Prøvde å finne meg et par sorte sko/skoletter i Strömstad i dag, men det var ingen suksess. Var dog bare innom én skobutikk, får ta en tur til de andre butikkene en annen dag. Men jeg kom allikevel hjem med noe totalt ulikt meg, nemlig en rosa regnkåpe:
Selv om uværet Petra nå er over, så forventer jeg mer regn utover høsten, og da vil denne være kjekk å ha hengende på jobb. En billig sak jeg fant på en Outlet i Strömstad, og jeg forventer ikke det store av den, bare den holder meg tørr i 10 minutter ad gangen. Men jeg i rosa? Og i en kåpe som rekker meg nesten til knærne? Det må ha klikket for meg :pDel dette på:
-
Kobbelkrise
Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge jeg har hatt dette kobbelet, men jeg tror jeg kjøpte det da Arkas var liten. Det vil si at det er ca 17 år gammelt, og jeg er så glad i det at det ble en aldri så liten personlig krise i heimen da Eileif i morges sa at det var ødelagt. La meg vise dere.
Her er kobbelet i hele sin prakt:
Og på bildet over kan dere faktisk se problemet, nemlig spennen nederst til høyre. En litt unaturlig vinkel for en spenne. Jeg har sirklet inn problemet på bildet under, men ber dere også legge merke til den andre sirkelen:
Og så går vi ned på detaljnivå. Her et nærbilde av problemet:
Den lille “dærten” som fester spenna til den firkantede metall”rammen”, og som også gjør at spenna snurrer fritt rundt, er så nedslitt at den hopper ut av sporet sitt, og vips, så er Nairo en løs hund. Dumt!Det som gjør at jeg er så himla glad i dette kobbelet er flere ting. Men en av de tingene er den andre røde sirkelen på bilde nummer to, nemlig denne “klumpen” av lær:
Den sitter ca midt på kobbelet, og man kan feste håndtakspenna i den for å korte ned lengden på kobbelet, eller, som jeg gjør når jeg for en kortere periode vil ha Nairo nært meg, jeg holder hånda mi rett under den “klumpen”, sånn at Nairo får kortere rekkevidde.Her ser dere stoffet/strukturen på kobbelet:
Jeg vet ikke om det er nylon eller rent stoff, men det er vevd/sydd, det er ikke spesielt tykt, det er ikke polstret på noen måte, og det er veldig mykt. Men mykheten kan skyldes mange års bruk.Og her kommer da min bønn til alle mine hundevenner: Kan dere være på utkikk etter et tilsvarende for meg? Jeg er villig til å strekke meg langt i pris for å få tak i noe sånt igjen.
Kort info om kobbelet:
- 170-200 cm langt
- Nylon eller stoff
- En ring ca midt på kobbelet, festet med en “klump” av noe slag
Et annet alternativ er hvis dere vet om noen som kan reparere dette for meg, det vil si å åpne opp lær”klumpen” (både den nærmest Nairo og den som danner håndtaket) og få byttet spennene, og så få festet “klumpene” igjen.
Jeg har fått kjøpt et erstatningskobbel i dag, og jeg har også andre kobbel liggende, men ingenting slår dette. Og jeg kommer til å bruke noen timer på å saumfare det o store internettet for å se om jeg kan finne noe selv, men jeg blir veldig glad for all hjelp og alle tips!
Del dette på:
-
Kom deg ut-dagen
Natt til i dag var det Natt i naturen over hele Norge. Her var været såpass dårlig at vi hoppet over hele utesovinga, men i dag er det Kom deg ut-dagen, og den har vi selvsagt vært med på. Ikke vanskelig å få oss ut av døra når sola skinner fra skyfri himmel!
Turvalget ble en tur Nairo og jeg gikk for noen uker tilbake. Den gangen fant vi ikke en av cachene vi var på jakt etter, og jeg hadde lyst til å finne den. I tillegg har det i etterkant blitt publisert en cache til på den strekningen, så da var det to cacher som sto på planen for dagen.
Den første ligger akkurat på grensa mellom Norge og Sverige, og selvsagt var det et par grenserøyser der. Her er den ene:
Denne turen går langs Kyststien både på norsk og svensk side, og stien er godt opparbeidet hele veien, både som grusvei, traktorvei og smal sti. Litt opp og ned, men det er jo sånn det skal være:
I tillegg går hele turen langs Berbyelva/Enningdalselva og den innerste delen av Iddefjorden, så selv om man ikke ser vann hele tiden, så hører man det stort sett alltid.Jeg har sagt det før, og jeg kommer garantert til å si det flere ganger også, Nairo er på sitt aller lykkeligste når han får lov til å være ute på tur:
Etter å ha måttet bruke hjelpemiddelet “send tekstmelding til en venn”, fant vi også dagens siste cache, den jeg ikke fant for noen uker tilbake. Tok en pust i bakken, snudde og gikk nesten samme vei tilbake.Stakk nedom en liten brygge som ligger i nærheten av stien. Nairo likte ikke bevegelsen i flytebrygga (blåste ganske mye i dag, så den vippet mye), han likte ikke klukkingen av vann under brygga, og han likte ikke smellinga når den lille båten som lå fortøyd der smalt inn i brygga. Men vi jobbet godt med han, og han klarte faktisk å sitte noen sekunder rolig flere ganger før vi gikk derfra. Mer trening på sånt!
Vakkert var det der også:
Det er helt klart høst nå. Selv om sola skinner, så er det kaldt i skyggen. Men løvet har ikke begynt å skifte farge enda, ihvertfall ikke så mye av det som enda henger på trærne:
Nesten 10 km ble det, såvidt under 2 timer effektiv gange, og ca 3 timer ute på tur totalt. En vellykket markering av Kom deg ut-dagen.Har du vært ute på tur på en eller annen måte i dag? Kanskje du dro ut allerede i går, tilbragte natta under åpen himmel eller i telt eller lignende, og har gått hjem i dag? Fortell! 🙂
Del dette på:
-
Pakke fra Amerika
En ukes tid før Eileifs bursdag bestilte jeg gave til han fra Amerika. Jeg skjønte at den ikke ville komme i tide til bursdagen hans, men de siste dagene har jeg vært rimelig utålmodig. Spesielt siden jeg ikke har funnet noen måte å spore pakka på etter at den forlot USA.
Men i dag lå den i postkassa, og Eileif lo godt da han fikk denne i hendene:
Han sa at det ikke ville være flaut å bruke den, så får vi se om jeg synes det er flaut å være i nærheten av han når han faktisk bruker den 😉Jeg klarte ikke helt å dy meg, og kjøpte en t-skjorte til meg selv også:
Selvsagt måtte årsaken til innkjøpet være med og posere. Så nå har jeg to Arkas-t-skjorter og en Nairo-t-skjorte, og burde vel egentlig ha en Santo-t-skjorte også. Det får bli neste prosjekt 🙂Del dette på:
-
Rakkestadfjella ga oss jubileum og personlige rekorder
I Rakkestadfjella ligger det som etter sigende er Østfolds lengste WoodTrail (her er starten). Altfor lang å tas på én dag etter mitt syn, så derfor var det den østligste delen vi skulle prøve oss på i går. Og da hoppet vi også faktisk over cachene som ligger langs grusveien man må kjøre for å komme til parkeringsplassen, vi hadde en tidsfrist på når vi måtte være hjemme (premiere på Skal vi danse går ikke jeg glipp av, nei! 😉 ).
Like før klokka 10 parkerte vi på anvist plass og ble møtt av en haug med mennesker og nesten like mange hunder. Jeg ble litt usikker på om vi skulle gå gjennom hyttetunet, så jeg fikk spurt en av de som var der om stiene innover går den veien, noe hun kunne bekrefte, og dermed la vi i vei. Alle disse menneskene kom etter oss med en av hundene, så vi lot de gå forbi så vi fikk logget de to første cachene. Men plutselig tok vi de igjen, da sto de bom stille på veien og jeg kunne se hunden jobbe i langline inne i skogen, så jeg skjønte det var spor på gang. Spurte, og de holdt på med sportrening, så vi snek oss forbi og fortsatte vår ferd innover i skogene, cache for cache.
Nairo lekte gjemsel i lyngen:
Det var fint vær i går, men heldigvis så blåste det litt, så det var ikke helt uutholdelig å gå langtur. Men pauser tok vi både titt og ofte, og selv om Nairo ikke er noe glad i å bli tatt bilde av, så gjør han stort sett som jeg ber om, spesielt hvis det innebærer å hoppe opp på noe:
Det var godt skiltet og stort sett godt merket hele runden vi gikk. Nå trenger man jo ikke hverken skilter eller merking når man driver med geocaching, for da følger man jo cachene, men det er allikevel fint å se at marka blir brukt så mye at det er behov for skilting:
Det var mye myr og vått i hele området, men mange av stedene var det godt tilrettelagt med små broer og plankeoverganger:
Og det var vann etter vann etter vann langs hele turen:
Her og der lå det hytter av ymse slag. Noen var helt klart fortsatt i bruk (tror vi så både private hytter og offentlige hytter/speiderhytter osv), mens andre så absolutt ikke lenger var i bruk:
Vi hadde kjempeflaks ett sted, for jeg oppdaget at det var en cache jeg ikke hadde overført til GPS’en. Mobildekning fantes ikke, så her måtte vi gå grundig til verks for å slippe å få et hull i smilefjesene. Vi gikk til vi var 161 meter fra forrige cache og begynte så å se etter cachestier. Hintet hadde jeg skrevet ned, og etter en liten stund oppdaget Eileif noe som kunne ligne på en cachesti. Nå var det mye i det området som kunne passe til hintet, men etter noen minutters leting fant vi cachen! Herlig å slippe å måtte gå tilbake, bare for den.Når man skal gå såpass langt, synes jeg det er veldig deilig å ha motivasjon underveis. Vakker natur er alltid motivasjon i seg selv, men etterhvert som man blir sliten, ser man gjerne ikke naturen for bare trær, barnåler og steiner. Men av og til dukker det opp nydelige lysninger, små vann eller kanskje en blomst? Eller sola som glitrer i vannet:
Cacher er også motivasjon. Og på en slik tur som dette trenger det ikke være forseggjorte cacher, det er helt greit med PET i gran så lenge de er enkle å finne. Noen av cachene på denne runden var litt off, så det gikk litt tid med til leting innimellom. Men heldigvis fant vi alle.Vi hadde tatt en kort matpause tidligere på dagen, men da vi kom hit ved 1430-tiden, var det ingen tvil om at vi skulle ta en lengre pause her:
Mat og noe varmt i koppen til Eileif og meg, mat og vann til Nairo. Det blåste litt surt her, men det var så vakkert at jeg gjerne kunne ha sitter der enda. Men da hadde jeg jo ikke fått sett Skal vi danse 😉Nairo koste seg også:
Det var bare å komme seg videre. Mange cacher igjen, og litt over en times kjøring for å komme hjem gjorde at vi begynte å få litt dårlig tid. Men jeg hadde så lyst til å klare alle, for det ville gi oss både jubileum og flere personlige rekorder. Så vi bet tennene sammen og fortsatte, cache for cache.Nairo har jo ikke vært den som har slappet av på pauser. Han har stort sett funnet en kvist å gnage på, eller noen røtter han kunne grave opp og tygge til fliser. Men på turen på Vehuskjerringa i sommer la han seg villig ned og sov i nesten hver pause, og jeg tror han lærte noe da. For mot slutten av dagen i går la han seg også ned for å sove litt på en av pausene:
Så kom vi til et hyttetun igjen. Jeg tror dette er en av bygningene på et speiderhyttetun, og jeg tror det heter Orestupet her. Tok oss ikke tid til å lese informasjonen som lå i postkassa på en av de andre bygningene, og tok oss heller ikke tid til å skrive i hytteboka som lå der.
Og så kom dagens store happening: Vi logget vårt funn nummer 1000! Stor stas selv om det “bare” var PET i gran:
At jeg på dette tidspunktet hadde så vondt i knærne at jeg hadde lyst til å gråte litt ble glemt i de minuttene vi sto ved denne cachen. Knærne, ja. Jeg har aldri hatt store problemer med knærne. Litt vondt av og til etter lengre turer, ja, så absolutt, men mot slutten i går visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. På flatmark og oppover gikk det tålelig greit, men i nedoverbakker trodde jeg at beina skulle knekke sammen under meg og at Eileif måtte bære meg de siste par kilometrene til bilen.Et større myrområde ble passert, veldig glad vi ikke skulle over der:
Da vi kom til siste cache for dagen, møtte vi igjen på mennesker på sportrening med hundene sine. Og til min skrekk oppdager jeg at de sitter akkurat der den siste cachen skulle være. Jeg ba Eileif ta med seg Nairo videre for at han ikke skulle forstyrre hunden som gikk spor, og så forklarte jeg de sittende menneskene om hva vi holdt på med og at den siste posten skulle være akkurat der. Kunne jeg få lov til å se etter den? Selvsagt kunne jeg det, og den hang akkurat der sporstarten lå. Jeg bevegde meg minst mulig, fikk logget cachen, takket pent for meg og ønsket de lykke til. Og så var vi fremme ved bilen etter en lang dag i skogen.Her er runden vi gikk:
Bildeutsnitt fra geocaching.com Som dere ser, har vi mye igjen av trailen, både langs kjøreveien i sør og gåturen i vest og nord. Statistikk for dagen ble 3 timer og 45 minutter effektiv gåtid, 8 timer totalt i skogen (leting og pauser tar også tid), såvidt over 15 km gåing, og totalt 56 funn.
Av personlige rekorder ble disse satt:
- Funn nummer 1000 ble logget, 5 år, 7 måneder og 6 dager etter at vi logget vår første cache.
- Mest loggede funn på én dag var tidligere 33 stk (23. oktober 2011), i går ble det altså 56 stk.
- Mest loggede funn på én måned var tidligere 61 (august 2010), denne måneden har det blitt 93 (og med tanke på at denne august er over i morgen, tror jeg nok ikke at det blir flere heller).
- Mest loggede funn på et kalenderår var tidligere 202 (2011), så langt i år har vi 249.
Kan ikke si annet enn at jeg er strålende fornøyd med gårsdagen! Om vi rakk hjem til Skal vi danse? Selvsagt, med 3 minutters margin 😉
Og som en liten epilog kan jeg fortelle at knærne er bedre i dag, men langt fra bra. I går kveld brukte jeg vel et par minutter på å komme meg opp trappa for å få lagt meg, i dag er jeg i stand til å både bøye de og rette de ut uten å få tårer i øynene. Håper inderlig at dette er forbigående, og ikke noe jeg må forvente hver gang jeg går en langtur.
Del dette på:
-
På tur med Kronprinsessene
Det foregår noe som heter Klimapilegrim 2015. Jeg har ikke satt meg så mye inn i det, men du kan lese mer om det her.
Da jeg ble oppmerksom på at Kronprinsesse Victoria og Kronprinsesse Mette-Marit skulle komme til min lille, landlige del av Halden for å gå tur til grensen og videreføre den symbolske vannflasken, var det ingen tvil i min sjel om at jeg på en eller annen måte måtte få deltatt på dette. Rojalist er jeg, og Victoria er min favoritt av de alle. Min venninne C satt igang med undersøkelser om hva som skulle skje den aktuelle dagen, da det var lite informasjon å finne. Men etterhvert ble det klart at de skulle gå fra Søndre Enningdalen kirke (kirken Eileif og jeg giftet oss i), så følge Kyststien en tur jeg gikk i fjor (men da motsatt vei) for så å komme frem til Elgåfossen (der Eileif og jeg tok bryllupsbildene, og jeg har vist dere mange andre bilder fra også). Og man skulle få gå på tur i følge med de!
Jeg ble hentet i god tid før de prominente damene skulle ankomme, så vi fikk mye tid å slå ihjel ved kirken. Men til slutt dukket de opp. Forsinket etter oppsatt plan, men det gjør jo ingenting.
C sto rett ved siden av meg med sitt norske flagg med svensk sløyfe på. Victoria la merke til det, stoppet og pratet med C og Mette-Marit sa også noen ord før de fortsatte de få metrene til kirken.
Etter noen ord fra biskopen og salmesang var det igang med turgåing. Nydelig vær, på grensen til å være for varmt til å gå tur i, men Enningdalen viste seg fra sin absolutt beste side i går.
Det var et par stopp underveis med litt historiefortelling, litt informasjon rundt Klimapilegrim, litt salmesang (veldig merkelig å synge Deilig er jorden midt på sommeren, for meg er det en julesang), og litt lesing fra Bibelen. Men etter litt over 4 km var vi fremme ved Elgåfossen.
Det sto mange folk og ventet på Kronprinsessene der, sikkert første og siste gang så mange er samlet der.
Mette-Marit fikk fylt vann fra elva opp i flasken, og så ga hun den videre til Victoria. Jentene kjenner jo hverandre godt, så det ble en hjertelig klem:
Fossen var en ynkelig utgave av seg selv i går:
Men hadde den vært større, hadde de ikke kommet seg ned til elva for å fylle vann, så det var jo egentlig positiv med lite vannføring.En minnerik dag på alle måter. Jeg kommer til å leve lenge på at jeg har gått tur sammen med Kronprinsessene, selv om jeg egentlig ikke gikk sammen med de. Men jeg har fått sett de og hørt de og har en haug med bilder av de, så jeg kunne egentlig ikke vært mer fornøyd.
Del dette på:
-
Geocachinghelg
I går var det duket for CITO i Krokstrand, et lite tettsted på svensk side, ikke langt fra her vi bor. Faktisk ser vi over til Krokstrand hver eneste dag når vi kjører mellom hjemme og Halden by, men vi må kjøre en helt annen vei for å faktisk komme til Krokstrand.
Jeg hadde ikke vært på noe CITO før, og synes dette var en god anledning siden det ville gi meg del 4 av årets geocachingchallenge (istedenfor å finne en earthcache).
Det er like fint fra Krokstrand med utsikt til Norge som det er motsatt vei. På andre siden av fjorden kan man skimte campingplassen på Bakke:
Det var ikke så mange som hadde skrevet en will attend-logg på eventsiden, men i skrivende stund er det 25 som har logget attended, og jeg tror kanskje det var flere også:
Strålende vær med litt vind, og veldig lite søppel å plukke. Så det ble mye skravling med kjente og ukjente, og det er utrolig koselig på disse eventene.En time etter eventstart begynte det å plinge i mobiltelefoner, da startet slippen av flere titalls nye cacher. Vi gikk i samlet flokk og tok en forlengelse av en trail, så det ble 7 event-style FTF’er på meg. Og vakkert var det underveis også!
Mange av deltakerne dro videre for å fortsette på FTF-rekka, og mange av de ble igjen i Strömstadtraktene da samme CO hadde et vanlig event i går kveld med slipp av enda flere cacher. Totalt ca 100 cacher, og utifra loggene var det mange som holdt ut til langt utpå dagen i dag. Imponerende!Jeg satt kursen hjemover etter de 7 jeg var med på, og som forventet måtte jeg vike for Ladies Tour of Norway da jeg kom til krysset mellom Krokstrand og Håvedalen:
Å kjøre videre derfra og opp til Ende tok mye lengre tid når jeg lå bak disse enn det normalt gjør, men jeg var forberedt på det, og det gikk helt greit.I dag våknet jeg opp med en ikkefungerende rygg og dertil litefungerende bein. Jeg hadde veldig lyst til å komme meg ut på en litt lengre tur i dag, men det var jo bare å skrinlegge. Så jeg spurte Eileif om han ville være med å ta to cacher ikke langt hjemmefra, hvor det bare var 30 meter å gå til den ene, og knappe 400 meter til den andre. Og han og Nairo ble med. Og mens jeg da sitter og overfører disse cachene til GPS’en, går det opp for meg at den ene er en mystery, og hvis vi fant den, så ville jeg være ferdig med årets geocachingchallenge! Dette var en mystery av det veldig enkle slaget, og vi fant, vi logget og jeg jublet 🙂 Ferdig litt over 2 uker før siste frist, herlig 🙂
Den andre cachen lå inne på en grusvei jeg har gått langs et par ganger før. Grusveier er egentlig ganske kjedelig å gå på, så jeg pleier å gå fort for å bli ferdig med de, men i dag gikk det tregt. Vondt å løfte beina, ikke mulig å rette ut ryggen. Men, vi kom oss frem til riktig sted og fant cachen der også.
Heldigvis har ryggen blitt litt bedre utover dagen, og jeg håper derfor at jeg våkner frisk og rask i morgen.Like etter middag ble det publisert nok en cache, knappe 4 km i luftlinje hjemmefra. Jeg kastet meg i bilen (i den grad det går å kaste seg i bilen når ryggen ikke samarbeider 100 %), parkerte på anvist sted og fant cachen lett som bare det. Til min overraskelse sto det allerede en rekke navn der, men uten dato og klokkeslett. Så jeg antar at denne egentlig skulle vært publisert i går eller i natt, og jeg har derfor sendt en melding til CO for å høre om jeg får ta en bit av FTF-kaka, eller om FTF’en er forbeholdt de som allerede har logget.
Nå er det bare kvelden igjen av denne helgen, og i morgen braker det løs med elever på den ene skolen og deltakere på den andre skolen. Det blir spennende!
Del dette på:
-
De siste feriedagene
Nå er det bare noen timer igjen av årets sommerferie for min del. Jeg har noen feriedager til gode, men de skal jeg ta utover høsten og vinteren, alltid kjekt å ha litt ferie i den perioden av året det ikke er noen helligdager.
Tirsdag
Værvarselet sa at det ikke skulle regne før på kvelden, men jeg så tidlig at det var utrygt for regn på dagen også. Men Nairo og jeg dro til Björnerödspiggen for å gå opp fra sørvest og ta cachene underveis.Nairo og jeg var ikke helt enige i hvordan man skal gå tur den dagen, og siden det til stadighet kom flere og flere dråper fra himmelen, valgte vi å snu etter cache nummer 5. Men det ble tross alt 5 funn, og en av de innebar litt klatring:
Jeg må si jeg er litt stolt av meg selv. Er ikke mange månedene siden jeg forsøkte meg på treklatring for første gang, og selv om jeg fremdeles ikke er helt komfortabel oppi et tre, så kvier jeg meg mindre og mindre for hver gang jeg prøver.På kvelden hadde det skyet til enda mer, men sola klarte å bryte såvidt gjennom idet den gikk ned:
Onsdag
Tannlegetime sto på planen denne dagen. Ikke mye å skrive om, men jeg overlevde.Torsdag
Siden den ene bilen sto igjen i by’n etter min tannlegetime dagen før, satt jeg på med Eileif da han skulle på jobb, sånn at vi fikk hentet hjem bilen. Selvsagt hadde jeg planlagt en tur med Nairo når vi først skulle ut og farte, så klokka 8 på morgenen tok vi oss en runde på Lille Erte og fant 18 cacher på en runde vi har gått mange ganger før. Utrolig trivelig å være ute på tur så tidlig på morgenen!Vi møtte denne lille krabaten og en haug av hans søsken/søskenbarn/slektninger:
Lille Erte (innsjøen) er utrolig vakker, og langt fra så stor som den ser ut som:
Og Nairo var som vanlig blid og fornøyd, det er han jo stort sett alltid på tur:
Fredag
Jeg har i lengre tid hatt lyst til å ta en tur til Norwegian Outlet på Vestby, og fredag var dagen for det. C ble med meg, og vi hadde hver vår liste i hodet over hva vi var på jakt etter. Jeg fant ikke halvparten engang, og jeg må si jeg ble litt skuffet over prisnivået. Et outlet skal jo liksom være billig, og selvsagt var det kupp innimellom, men når 90 % av alle butikkene er merkebutikker med høye priser til vanlig, så hjelper det ikke med noen prosent avslag, det er fremdeles altfor dyrt for min lommebok.Men noen småting ble med hjem, vi hadde en kjempekoselig dag, og jeg spiste den beste Club Sandwichen jeg noen sinne har smakt, Dolly Dimples:
En liten stopp på Biltema før vi dro til Vestby og en liten stopp på XXL på vei hjem gjorde at vi kom hjem med enda litt mer.Lørdag
En halvsløv dag som gikk til vasking av sengetøy, litt rengjøring og litt rydding de timene vi var hjemme etter en lang Sverigetur pga bilen. Nairo og jeg tok en liten gåtur rundt Elgåfossen, fikk logget en av to cacher der. Den andre var så nært parkeringsplassen og parkeringsplassen var full av folk både når vi kom og når vi dro, så den får vente til en annen gang.Fossen var fin nå, mer vann i den enn forventet:
Søndag
Jeg har ikke fått gått så lange turer denne uka som jeg hadde ønsket, så med det fine været som var i dag ville jeg avslutte ferien med en langtur. Kjøre langt hadde jeg derimot ikke lyst til, så vi endte opp med å gå 11,2 km fra utgangsdøra og tilbake, en runde opp til Berby på østsiden av elva, og så vestsiden ned igjen.Vi hadde ikke gått mange kilometer før jeg hadde knipset bilder av flere små og store skapninger:
Aner ikke hva slags larver de to øverste er, men de to nederste er vel stålorm og snok. Den til høyre, som jeg tror er en snok, hadde to gule prikker rett bak hodet, men jeg rakk ikke ta et godt nok bilde av det.Selv om jeg har gått langs Røssvannet og Berby-/Enningdalselva utallige ganger, så er det fantastisk vakkert der, og motivene står i kø:
Og når jeg har med meg de fine gutta mine, blir all natur vakker:
En av tingene jeg var på jakt etter på shoppingturen om fredag, og som jeg også fikk tak i til en billig penge, var en hoftesekk. Jeg er lei av å ha lommene fulle av nøkler, røykpakke, mobil og andre småting, men jeg synes også at den lille ryggsekken min blir altfor stor for småturer hvor man ikke skal ha med termos og slike ting. Derfor ble jeg superglad da jeg kom over denne fra Bergans til bare kr. 199,-, og i dag ble den med på tur for første gang:
To utvendige nettinglommer for drikkeflaske (drikkeflaskene vi har på 1/2 liter får plass, ikke de vi har på 1 liter), en stor lomme innerst mot ryggen, en mindre lomme med integrert nettinglomme på utsiden av den store, og en ørliten lomme ytterst som også har en liten integrert nettinglomme. 1 liters-flaskene våre får fint plass i den store lomma, og fremdeles er det plass til mer. Polstring mot ryggen, regulerbar klikkspenne rundt magen, og det er også belter for stramming slik at selve veska sitter godt mot beltet. Og jeg forelsket meg faktisk litt i veska i dag, kjempepraktisk!Den siste pausa vi tok, var selvsagt ved Stenen i Enningdalselva. Det var utrolig lite vann i elva i dag, så det gikk fint å gå helt ned og nesten stå midt ute i elva:
Midt ute i elva er å overdrive litt, men når jeg vet at det ikke er uvanlig at vannet står 2 meter høyere enn det gjorde i dag, så blir det der litt midt ute i elva ihvertfall 🙂En kjempefin tur i varmt vær og heldigvis litt vind var en god avslutning på årets ferie. Nå venter en uke med forberedelser og klargjøring til å ta imot elever og deltakere om en uke. Skal bli godt å komme igang med rutiner igjen, selv om jeg selvsagt skulle gått lange turer hver dag 🙂
Del dette på:
-
Feriedager
Jeg har den siste ferieuka mi nå, kjenner jeg trengte litt ferie etter to ukers ekstremt intensiv jobbing for å komme i mål med noe jeg ønsket å komme i mål med. Men, det er for meg som jeg regner med det er for de fleste, ferier blir brukt til både MÅ-ting og VIL-ting.
Lørdag morgen var et vakkert skue:
Sola var på vei opp, men tåka hang tung og skjulte faktisk en hel ås.Lørdag gikk bort til klesvask. Jeg kommer tydeligvis aldri i bunnen av skittentøyskurven, men det er ikke på grunn av høyt forbruk av klær, det kommer av for lite tørkeplass. For det er alltid to sett sengetøy til vask, og kombinert med vanlig klesvask så har jeg bare tørkeplass til ett sett sengetøy. Og sengetøy tar stor plass i skittentøyskurven altså!
Søndag feiret jeg 12-årsdagen til ei vakker jente i et alltid like hyggelig selskap. Og utpå ettermiddagen banket det på døra her hjemme, da var det et geocachingvennepar som hadde tatt noen cacher i “mitt” område som stoppet innom for å skravle litt. Utrolig koselig, det også.
I dag tok jeg turen ut på hytta for å prøve å få gjort litt der ute. Nairo var selvsagt med, og han koser seg ute i gresset:
Ser dere han? 😉Jeg fikk montert den andre senga, satt på plass noen kommoder og litt annet småplukk. Det er såpass mye å rydde der ute at jeg blir stående litt rådvill og lure på hvor jeg skal starte. Og hvis jeg finner noe jeg vet hvor skal stå, så må det gjerne ryddes på den plassen før tingen kan settes dit. Og de tingene jeg rydder for å få plass til den første tingen må jo også settes ett eller annet sted, og sånn går nu dagan… Dere ser tegninga, eller? 😉
Etter en stund sa jeg meg ferdig og slo på GPS’en istedenfor. Nairo måtte jo få en tur, og det har kommet en del cacher i hyttetraktene. Målet i dag var 3 cacher, men det ble såpass varmt at vi stoppet etter to. Her ved den siste:
En kjapp tur på Svinesundparken på vei hjem. Jeg får vondt under føttene når jeg går i de nye turskoene, så jeg ville ha noen såler. Endte opp med Sidas 3Feet Med, til den prisen håper jeg de er så bra som de kjentes ut som.Nå i ettermiddag går det i vasking av hundetepper, og hvis ikke regnværet som er meldt i morgen kveld forskyver seg og kommer i morgen formiddag istedenfor, så blir det en liten cachetur på andre siden av grensen i morgen. Nok et sted jeg har gått mye før, men som har fått PT siden sist jeg var der. Det er forresten samme sted som jeg tok D5/T5’en for litt siden, men stien i morgen går opp fra motsatt side.
God mandag!
Del dette på:
